Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Digte og sange - Mit følge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
og blev ej blek under uvejrshænget,
ja hun imellem hvis hvite arme
jeg kjænte livets og troens varme.
Se, deri er jeg av sneglearten,
at huset bærer jeg med på farten,
og den som tror det er tungvint bør,
han skulde vite, hvor godt det gjør
at krype in under taket atter,
hvor hun står lys mellem barnelatter.
Ej måler tankens, ej digtets søn
så høj en hvælving, så dyp en brønn,
som fra den himmelske kjærlighed
til der den spejler i vuggen ned.
Ej sjælen lyser, ej hjærtet dugger,
som når dit barn under bøn du vugger.
Hvem ej har kjærlighed i det små,
han kan ej mængdens, ej minnets få.
Hvem ej kan bygge sit eget hus,
hvad stort han bygger, går og i grus.
Med sejr fra Moskva til Cartagena
han dør dog ensom på Sankt Helena.
Har først du bygget dig selv et fæste,
så tit du frælser ændog din næste; —
skjønt barnehænders og kvinne-værk,
det fæste holder din sjæl så stærk,
at den går hel gjænnem kamp og fare,
og giver mot til den største skare.
Et enkelt hjæm bar så tit et land,
når ut det sendte dets frælsermann,
og mange tusen av hjæm det var
som landet frælst ifra slaget bar.
Og det som bærer det gjænnem freden,
er hjæmmets pulsslag i travelheden.
Trods alt det fine i fremmed duft,
helt ren alene er hjæmmets luft.
Der møter bare det barne-sanne,
og synden kysses ifra din panne!
Til hjæmmet hist står der åpne døre;
ti derfra kom det, og dit det føre!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>