- Project Runeberg -  Samlede værker / Første bind /
304

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Synnøve Solbakken - Fjærde kapitel - Femte kapitel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

han borte om natten. — — Men hun kom i tugthuset på livstid,
for hun sa selv til skriveren, hun hadde gjort den vakkre luen
deroppe på gården. — Gutten drog på bygden og fik alle folks
hjælp, fordi han hadde slik en slem mor. — Så drog han fra den
bygd og langt frem til en annen, hvor han fik stor hjælp, for der
var nok ingen som visste, hvilken slem mor han hadde. Jeg tror
ikke han sa det selv. — Sist jeg hørte fra ham, var han full, og
de siger han har lagt sig på drikken i den senere tid; om det er
sant, skal være usagt; — men det er sant, at jeg vet ikke hvad bedre
han skulde gjøre. Det er en låk, ond kar, kan I tro; han liker
ikke folk, ænnu mindre at de er gode mot hværandre, og aller
minst at de er gode mot ham selv. Og han vilde gjærne, at
andre skulde være slik som han er selv, — skjønt det siger han
bare, når han er full. Og da gråter han også, gråter så det
hagler — over ingen værdens ting; ti hvad var det også han skulde
gråte over? Han har ikke stjålet en skilling fra nogen, eller gjort
noget av det gale som mange andre gjør, så han sagte[1] ingenting
har at gråte over. Og allikevel så gråter han, og gråter så det
hagler. Og skulde I se ham gråte, så tro aldrig på det, for det
er bare når han er full, og da er han ikke ænsendes.“ — Her
fallt Aslak baklængs ned av krakken i stærk gråt, som dog snart
gik over; ti han sovnet. — „Nu er svinet full,“ sa han i sengen;
„da ligger han altid og flæper sig i søvn.“ — „Dette var styggt,“
sa kvinnfolkene og rejste sig for at komme bort. „Jeg har aldrig
hørt ham fortælle andre slags historier, når han selv fik rå’,“
sa nu en gammel mann, som rejste sig borte ved døren. „Gud
vet, hvorfor folk vil høre på ham,“ la han til og så hen til bruden.

FEMTE KAPITEL



Nogen gik ut, andre søkte at få spillemannen in igjæn, at
dansen kunde begynne; men spillemannen var sovnet i en krok av
gangen, og enkelte bad for ham, at han måtte få ligge i fred.
„Siden Lars, kammeraten hans, blev slåt fordærvet her, har Ole
måttet holde ut i over ett døgn.“ — Man var kommet til gårds med
Thorbjørns hæst og grejer; en annen vogn blev spænt for, da
han tross alles anmodning vilde ta avsted igjæn. Brudgommen
var det især, som søkte at holde ham tilbake: „Her er kanske ikke
så stor glæde for mig som det synes,“ sa han, og Thorbjørn tok
en tanke av det; men han foresatte sig dog at rejse, før kvællen
kom. Da de så han var urokkelig, spredte de sig i gården; der
var mange folk, men megen stilhed, og det hele hadde lite syn


[1]
sagte = sagtens.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:26:36 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/1/0306.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free