- Project Runeberg -  Samlede værker / Første bind /
357

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Arne - Femte kapitel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ARNE 357

hændte det, at du lærte denne ene?“ — „Å det kom sig således,“
sa mannen.

Like fra ham gik Arne in; men der sat moren og gråt, hvad
han ikke hadde set siden faren var død. Han lot som la han
ikke mærke dertil, og gik mot døren igjæn; men han følte moren
se tungt efter sig og måtte stanse. — „Hvad gråter du for, mor?“
— En stund var hans ord den eneste lyd i stuen, og derfor spurte
de sig selv op igjæn så ofte, at han følte de ikke var sagt mildt
nok. Han spurte en gang til: „Hvad gråter du for, mor?“

„Å jeg vet ikke så rigtig;“ men nu gråt hun mere. Han stod
længe, måtte da sige så modig han kunde: „Det er noget du
gråter for.“ Atter blev det stillt. Han følte sig meget skyldig,
skjønt hun intet hadde sagt, han intet visste. „Det kom således
på mig,“ sa moren. En stund efter føjet hun til: Jeg er jo i
grunnen så lykkelig,“ og så gråt hun.

Men Arne skyndte sig ut, og det drog nedover mot
Kampe-stupet. Han satte sig til at se i det, og mens han sat så, gråt
også han. „Visste jeg ænda, hvad jeg gråter for,“ sa Arne.

Men ovenfor ham ved nybrottet sat Oplands-Knut og sang
sin vise:

„ Ingerid Sletten av Sillejord
hadde hverken sølv eller gull,
men en liten hue av farvet ull,
som hun hadde fåt utav mor.

En liten hue av farvet ull,
hadde hverken stas eller for,
men fattigt minne om far og mor,
der skinte langt mer æn gull.

Hun gjæmte huen i tyve år,
måtte ikke slite den ud!
Jeg bærer den vel engang som brud,
når jeg for alteret går.

Hun gjæmte huen i tredive år,
måtte ikke skjæmme den ud!
Så bærer jeg den så glad som brud,
når jeg for Vor Herre står.

Hun gjæmte huen i fireti år,
hugsede ænnu på sin mor.
„ Vesle min hue, for visst jeg tror,
vi aldrig for alteret står.“

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:26:36 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/1/0359.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free