- Project Runeberg -  Samlede værker / Første bind /
413

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Arne - Sekstende kapitel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

vi git vor eneste datter ... Hvad synes dig nu, Birgit, om vi
to idag også holdt vort bryllup?“ — Stemmen dirret, og han
rømmet sig. Birgit som hadde rørt på sig, la atter hodet ned på sin
arm, men hun sa intet. Bård væntet længe, men han fik intet
svar — og mere hadde han heller ikke selv at sige. Han så op
og blev meget blek; ti hun vændte ikke engang hodet. Da rejste
han sig. I det samme banket det sagte på døren og spurte in
med blid stemme: „Kommer du nu, mor?“ — det var Eli. Der
var noget ved røsten, som gjorde at Bård uvilkårlig blev stående,
og uvilkårlig måtte se bort på Birgit. Birgit løftet også hodet;
hun så mot døren, møtte Bårds bleke ansigt. „Kommer du nu,
mor?“ spurtes en gang til der utenfor. „Ja nu kommer jeg!“
sa Birgit med brusten stemme, idet hun gik helt og fast over
gulvet til Bård, gav sin hånd til ham og brast i den hæftigste
gråt. De to hænder klæmte til; de var utslitt begge to nu, men
de holdt så fast, som om de hadde lett efter hinannen i tyve år.
De holdt sammen ænnu da de gik mot døren, og da en stund
efter brudefølget drog nedover mot støen, og Arne gav sin hånd
til Eli for at gå foran, og Bård så på dette, da tok han mot al
skik og bruk konen ved hånden og gik storsmilende efter, men
bak dem kom Margit Kampen alene, som hun var vant til. Bård
var rent overgiven den dagen; han sat og talte med skyssfolkene.
En av disse der sat og så på fjællene bak dem, sa det var dog
forunderligt, at selv slikt bratt fjæll kunde bli klædd. „Det må til,
hvad enten det vil eller ej,“ sa Bård, han så ut over hele følget
til han stanste ved brudefolket og konen; „slikt skulde ingen ha
sagt for en tyve år siden,“ sa han.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:26:36 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/1/0415.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free