- Project Runeberg -  Samlede værker / Andet bind /
197

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida -
Magnhild - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

MAGNHILD



(1877)

I

Landskapet har høje, bratte fjæll, hvorover nætop nu går et bort-
dragende uvejr. Dalen er trang og i bestandige bøjninger. En
strid elv bøjer med, og langs denne en vej. Højere oppe i bakke-
hældingen ligger selve gårdene, helst lave, umake hus, men mange;
slåt høj og halvmodne akrer omkring.

Når de siste dalbøjninger er klaret, sees fjorden. Den ligger nu
blank under opad dragende tåke. Fjæll stænger den så aldeles,
at den synes en indsjø.

På vejen rusler en karjolskyss frem i den vanlige dilt. I kar-
jolen sees en regnkappe og en sydvest, og mellem disse et skjæg,
en næse og et par briller. På baksætet er en kuffert surret, og
oppe på denne, baklængs, sitter en voksen skyssjænte, ballet in i
et tørklæ. Hun sitter med dinglende ben og i grove sko. Armene
er puttet in under tørklæet. Med én gang gir hun sig til at rope:
„Magnhild! Magnhild!“

Den rejsende vændte sig efter en høj kvinne i en regnkåpe,
som just hadde passeret. Han hadde skimtet et langt, fint tegnet
åsyn under hætten, som var dradd over hodet; nu så han henne
stå med pekefingeren i munnen, stirrende. Da han så for længe
på henne, blev hun rød. „Jeg kommer inom, straks jeg har fåt
sat in hæsten,“ ropte skyssjænten. De kjørte.

„Kjære, hvem var hun —?“ spurte den rejsende.

„Hun er konen til sadelmakeren nede på Øren,“ blev der svart.

Om en stund var de kommet så langt, at de kunde se fjorden
og de første hus på Øren. Skyssjænten stoppet hæsten og steg av.
Hun pyntet først litt på den, og så på sig selv. Det regnet ikke
længer, og hun løftet tørklæet, la det sammen og puttet det i en
liten væske foran på karjolen. Under hodeklædningen stak
hun fingrene in for at ordne håret, der hang i dotter nedover
kinnerne.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:26:59 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/2/0197.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free