- Project Runeberg -  Samlede værker / Tredje bind /
447

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Mellem slagene - Tolvte scene

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

MELLEM SLAGENE 447

Ejndride. Jagu tør han nok sige det. Nej ... jo mere jeg
tænker på dette, jo harmere blir jeg både på kjærringen og han
Hallvard.

Øjstejn. Og desuten løsepengene som I kunde få for fangerne,
dem går I også glip av.

Ejndride (æn mere opægget). Æn løsepengene, ja visst gjør vi så, ja!
Jeg frygter for han Hallvard vil få angre dette!

Øjstejn. At dræpe ham vilde lite både jer . . . nej! om I så til
at bøte det?

Ejndride. Hvorledes?

Øjstejn. Jeg har et råd, hvis du har tid til at høre på det.

Ejndride. Nu da?

Øjstejn. Om I selv gjorde hvad Hallvard skulde ha gjort: lokke
nogen fornemme Birkebejnere herhit.

Ejndride. Jeg skjønner ikke rigtig.

Øjstein. Midlet har jeg hos mig. Du tar ned til Sverres lejr
og spør efter Gudlaug stallare; her er en ring som du kan gi ham,
og den vil føre alle i snaren.

Ejndride. Men den ring . . .

Øjstejn. Er ikke min ... lad den stå sin prøve ... Jeg har
været ute en uvejrsnat før, jeg, skjønner du.

Ejndride. Ja, det så jeg pinedød straks at du ikke holder i din
mors kjole.

Øjstejn. Så ber du ham da fra den som ejer ringen, om straks
og skyndsomst at følge dig med ti mann ... du skal se han følger,
og så er kanske vejen ikke gåt forgjæves for eder.

Ejndride. Aldrig hadde jeg tænkt at finne slik snild en plan så
højt til fjælls .. . Men ...

Øjstejn. Sverre er ikke så langt borte som du tror. Stig ned-
over et lite stykke i like linje, og du vil se ilden fra hans lejr.

Ejndride. Så nær, den djævel! Det skulde vore høvdinger visst!

Øjstejn. Det bud kan du selv bringe dem, før dagen rinner,
og når du fører Gudlaug stallare med som fange, så tænker jeg
nogen og hvær vil sige at du bringer både fager tidende og god
sending fra fjællet.

Ejndride. Snildere råd har jeg aldrig hørt! . . . men allikevel . . .
ti mann sa du? ... jeg tænker det blir noget for —

Øjstejn. For mange mener du ...

Ejndride. Jeg synes det, ja, særlig når Gudlaug er med, og for
resten så er det rigtigt som du siger, at fare varlig frem, og sær-
lig da Gudlaug ...

Øjstejn. Så er nu jeg her.

Ejndride. Visst nok, og du er såre våbendjærv, det ser jeg nok,
men allikevel ... når en skal fare varlig frem, og Gudlaug selv er
med ...

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:27:21 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/3/0447.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free