- Project Runeberg -  Samlede værker / Tredje bind /
464

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Halte-Hulda - Første akt - Annen scene

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

464 HALTE-HULDA

og frænders, venners sorg har så i kor

læst over den her under mine hænder.

Således viet in, av sorgen virket,

jeg kaster den med trøst om den manns skuldre

som højt den bære vil på hævnens dag!

(Kappen om Aslaks skuldre.)

Aslak. Gud trøste mig! — Der tænker jeg du lagde

likklædet om mig!
Gudrun gamle. Nu ... så ... Gudlejk . . .

Det var dog ham ... ja ... ja!
Aslak. Min gamle moder!

Du kjænner dog vel mig?
Gudrun. Javisst ... på kappen!

Din hjæmkomstgave ... javisst gjør jeg så.
Hallgerde. Hm — Gudlejk lignet jo sin fader stærkt.
Gudrun. Lad mig ... kom hit ... jeg ser ...
Aslak. Ak herregud —

nu er du blevet gammel.
Gudrun. Du også, Gudlejk ...

Dit hår ... nu ... nu ... jeg ser ej ret — tit nok

det dugger for mig ... og ...
Tordis (steiler om henne). Æns henne ej;

hun er så gammel og vet litt besked,

og stundom fejler hun ...
Aslak. Javisst, jeg ser det,

Vorherre skånsom er ... hun har det godt ...

(vænder sig.) hun har det bedre, hun, æn ...
Gudrun. Ja — å ... ja!

Ja, tiden går ... å ja!
Aslak. Minst tænkte jeg

se henne slik engang. Dog — sådan blev det.

Den gamle der har været fager nok,

og om hin hånd der stredes ikke få.

Det gik ej altid just så stille av ...

Rask har hun været til at vække hævn ...

og bak den tinding der, så klar den er,

fant mange mænn engang sit banesår.
Gudrun. Å — ja ... ja — ja! Så meget hændes, ja ... å ja!
Hallgerde (hen for sig). Det lider slægten for — den slægt hun fødle.
Tordis (stnie). Hvem nænner vel at lægge tornekronen

til diSSe hvite hår! (Klapper henne.)

Gudrun. Nu, Gudlejk, ja ...

din far du ligner; ja, snart ligner du —
ham mere.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:27:21 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/3/0464.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free