Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Første akt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SIGURD JORSALFAR 233
Sigurd Sigurdson. Men det kan vare længe.
Vidkunn. Hm, samler Øjstejn flere folk, så samler også vi.
Her sydpå er Sigurd best likt.
Sigurd Sigurdson. Dette er en ulykkelig tvist.
Vidkunn. Lad nu begge parter få kjøle sig av inat, for det blir
koldt; så kan der kanske træffes en avtale imorgen. Vil du ta
den annen vakt i gården, så tar jeg den første.
Sigurd Sigurdson. Som du vil. (De går ut m højre, fuigt av mænnene.)
(Tæppet faller.)
Sceneændring. Et loftrum på gården Dal. Bakgrunnen optas av tre alkover. De er prydet med
utskårne søjler og alle inrettet til sengerum. De to på siderne står tomme; i den i midten ligger
Borghild halvt påklædd ovenpå åklæet. Hennes hår er utslåt, hennes søvn urolig. Foran på et bord
står en lampe, som hun har glæmt at slukke; klær og annet ligger eller hænger i uorden på bordet
og de høje stoler; på gulvet er en langelek henslængt.
FØRSTE SCENE
BORGHILD (Før tæppet går op, begynner stille musik, og idet tæppet går op, tegner den hennes
urolige søvn med trætte, stille mellemrum, intil den samler sig i en stor angst; hun skriker, vågner
og rejser sig. Musikken tegner de vågnende, forvirrede tanker, som stimer til, den stanser, mens hun
hvisker.) ÆnnU jeg går på de gloende jærn! (Musikken følger henne, mens hun
langsomt kommer fremover, stanser og læner sig ved en stolrygg.)
Å, hvor jeg lider!
Hjærtet mit svider!
Hvor jeg mig vænder,
værre det brænner,
hvad jeg vil gripe, så slipper mit tag.
Søvnen har flyet. —
Smærten fornyet, —
trætheden større,
kilderne tørre —
sådan begynner hvær eneste dag.
Ingen tør måle
hvad hun kan tåle;
ingen som visste
hvad hun må friste,
våget begynne et menneskeliv.
Å, hvor jeg lider,
å, hvor det svider!
Kunde jeg kjænne
mot til at ænde —!
Smærten har gjort mig så vek som et siv.
Bjørnson: Samlede værker. IV. 16
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>