- Project Runeberg -  Samlede værker / Femte bind /
232

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - OVER ÆVNE. Annet stykke - Første handling - Første møte

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

232 OVER ÆVNE

rest av dit livs farkost. (Det klukker i Markmusen.) Og døren! Den dør
der så så mangen tigger gå in og sa mangen konge gå ut. Hænger
den ikke nu som en full mann de holder på at hive på gaten?
— Sådan ser det ut der dydens fortørnede hånd har rammet.

Markmusen. Så døm hører nyt på Mangelsgår’n au?

Otto Herre. Av dit møblement laget de æggerøre! Dine glas og
dine butler blev luftspringende dansere til lyden av deres egne toner.

Markmusen. Agte dig, du som går med labb; her ligger
glas-stumper ænnu.

Otto Herre. Og dine fyllte brænnevinsfat —

Markmusen (sukkende). Å — jagu — ja!

Otto Herre. — trillet de ut; de gjorde kaskader av dem. På
præstelig befaling.

Markmusen. Han stod der du står, og kommenderte.

Otto Herre. Men er her da ingen øvrighed? Skal alt hernede
i Helvede være lovløst? Har du da ikke klaget?

Markmusen. Nå i strejken er døm aldeles ændevændte galne!
Hadde je klaga, hadde døm rivi ihæl me’! Døm ville til, døm
hadde me’ alt overænde. Men da tok Bratt’en ti!

Otto Herre. Og altsammen fordi Maren, den brave skikkelige
Maren, blev gal.

Markmusen (rejser sig haivt). Å kunne je for det?

Otto Herre. Maren, som dræpte sine to unger! — Har jeg ikke set
dem springe om her, sokkeløse og med krøllet hår? Hvad er livet!

Markmusen. Og se’ sjel dræpt’ a? Og se’ sjel!

Otto Herre. Og sig selv! Først barnene, så sig selv. Medea,
den store Medea!

ålkæç åg vjuåç, æ xmv, éÇeftQeydjurjv,
åXXcoç d° åju6%$ovv xal xateÇåvdrjv novoiç,
oxEQQaç åveyxovd ev roxoiç ålyrjdovaç.1

Markmusen (som før). Å kunne je for det?

Otto Herre. Ulykkebringende Markmus: Tal sanhed foran den
åpne grav! Så heter det. Hvor meget mere da foran tre åpne
graver? Hun hadde jo kjøpt brænnevinet hos dig. Hun
drak sig full for at få mot til sin gruelige gjærning.

Markmusen Kunne je vite å hu ville gjøre se’ i stand te.....?

Je er så uskyldig som en barnesærk.

Otto Herre. Gråt ikke, Markmus! Det hører din stand og
stilling ikke til. Jeg forsikkrer dig, hadde jeg været fri — hvad jeg vil
sige: hadde jeg været her, det skulde ikke være skedd! Men at
ikke folk kom til besinnelse, da de så brænnevinet flyte? Virkelig
flyte væk!

1 I Fr. Gjertsens oversættelse: Forgjæves, mine børn, jeg har jer fostret op,
forgjæves slitt for jer i møje og i nød,
og uten frugt blev fødselssmerterne jeg bar.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:28:04 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/5/0232.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free