- Project Runeberg -  Samlede værker / Femte bind /
239

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - OVER ÆVNE. Annet stykke - Første handling - Annet møte - Tredje møte

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

OVER ÆVNE 239

Falk. De kræfter der — dersom fortvilelsen kommer til, kan I
så styre dem? Ikke mere æn I kan styre havet derute —! — Nu vil
eg fortælle dere (for de har været hos mig!), at her også er de
blant dere som gjærne vil ta arbejdet op igjæn ...

Per Stua. Ja, dom kan prøve!

Flere (efter hværandre). Er det sant?

Falk. Det er sant!

Næsten alle. Ja, dom kan prøve! (En voldsom bevægelse rejser sig.) De
skal få! Hvem er det? Nævn dem! (Tilsist som i takt.) Nævn dem!

FALK (vinker myndig med hånden, og det blir stille). Nu tænker I på VOld!

Hvis I kjænte dem, brukte I vold mot dem! Og da er det ikke
langt til mord heller! (stor stillhed.) Da blev mange av dere
ulykkelige for livet. Og barna deres og de stakkars konerne ...

Blind-Anders. Dette er sant.

Hans Brå. De deroppe får være ansvarlige!

Falk. Ja, fik I dem til at skjønne det, så —.

Per Stua. Det skal de skjønne!

Aspelund. Der kommer den dag de skjønner det.

Falk. Den kan /ikke vænte på! Dere får ta dem som de er,
både menneskene og forholdene. Vandet går ikke fortere æn det
har fall til. For mit øje ser det ut som Vorherre vil I skal øve
dere i tålmod; så kommer hans time. Ofte når vi minst vænter den.

Den rå røst (tii venstre ovenfra). Slut nå for satan!

Falk. I kommer ikke langt med at påkalle satan, godtfolk! I
får nok vænde dere til ham som tålmodig lar sin sol gå op over
onde og gode ...

Kvinnerøsten (oppe fra venstre). Der kommer’n Bratt!

Flere. Kommer’n?

Hans Brå. Ja, han lovte at komme idag.

EN (som hadde sprunget op mot bakgrunnen). J a Cia!

ALLE (vænder sig. Det blir uro. Somme drar sig opover; senere flere; snart på tre gamle
kjærringer nær, allesammen).

Falk. Nå — skal ikke dere også gå?
En av kvinnerne (unselig). Nej, du er for snill til det.
Falk. Tre er lite. Men så er det ægte! (stiger ner.)
Hans Brå (opPe ved vejen). Hurra for Bratt’n! (vnde hurra.)

BRATT (blir synlig til højre, vinker av med hånden, men uten at det nytter. Under bestandig
hyldning fremover mot trappen).

TREDJE MØTE

Bratt (stiger op. stillhed). Jeg hørte helt op der jeg stod, at min
formann på denne plass sluttet med at sige at Herren lar sin sol
tålmodig lyse over onde som gode. — Jeg vil begynne med at sige

at hemere lyser SOlen aldrig. (Latter eg gjæntagelse av ordene.)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:28:04 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/5/0239.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free