- Project Runeberg -  Samlede værker / Femte bind /
377

(1910-1911) Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - LABOREMUS - Anden handling - Annet møte

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

LABOREMUS 377

Langfred. Men han har sagt mig det stik motsatte! — På
min ære!

Lydia. Hvad har han sagt?

Langfred. At vi to holdt av hværandre, det forstod han
så godt.

Lydia. Det er nokså tvetydigt, det, Langfred.

Langfred. Onkel er åpenheden og sanheden selv.

Lydia. Har jeg sagt annet?

Langfred. Han er min beste ven. Like siden min fars død.
Han siger mig alt. Uforbeholdent.

Lydia. Det tviler jeg ikke om.

Langfred. Herregud, kan vi ikke få litt musik? Jeg tørster
efter musik. Jeg kom for det. Jeg har jo ænnu ikke hørt dig
spille.

Lydia. Så måtte jeg være oplagt.

Langfred. Du er ikke —? Å, som det var skade!

Lydia. Første gang jeg igjæn skal spille for dig? Det må du
da skjønne — at da må jeg føle mig rigtig ...

Langfred. ... La os prate musik, da? Ja, la os det! I hele
denne måned har jeg ingen hat ... vi sætter os! Vi har jo i
grunnen ikke talt med hværandre ænnu? For igåraftes.....

Lydia. Nå, nå!

Langfred. Jeg skal tie med igåraftes. Det er for godt til at
tales om.

Lydia. Vi sætter os!

Langfred. Men som vi plejer! Du der (Peker På chaiseionguen.) og jeg
ved siden av.

LYDIA (lar sig føre).

Langfred. Å, som dette er længe siden! (Han lægger henne. Hun vælger

selv stilling med den ene arm under hodet, den andre langs efter legemet. Han ordner litt ved

benene, rejser sig, ser på henne.) Som en bølge! Jeg har engang set en bølge
på et maleri. Én eneste en. Den kom imot os.....

Lydia der) — for at begrave os?

Langfred. Ja, suge os i sig!

Lydia. Undinen! Altid undinen!

Langfred (idet han tar en stoi). Hvad vil du jeg ellers skal tænke på?

(Han sætter sig.)

Lydia......Jeg hadde en oplevelse, mens du var borte.

Langfred. En oplevelse?

Lydia. Det er kanske ikke ordet. La os si: et syn.
Langfred. Befatter du dig med syner?

Lydia der). Også det er galt! Jeg vil fortælle som det var. Jeg
så snekrystaller i solklar luft.

Langfred. Det snedde i solklar luft?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:28:04 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjornson/5/0377.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free