Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
38
<
Rød, fillet kjole på; i kjolelommen en halvtømt
brændevinsfaske, på brystet et litet brev, rimelig
vis nogle siste ord til en eller anden som hadde stat
hende nær engang. Det var «Fille-Marie». Hun
hadde druknet sig.
Da så et par av Mangelsgårdens beboere trak av
sted med hende på sin bekjendte kjærre, stod små
gutterne tause og så efter hende.
«Fille-Marie» var ikke mere. Stentrappen ved
Lilletorvet stod tom — .
For adskillige år siden fortalte en forhenværende
politimand fra sine erindringer:
På «Bellingsalen» var dans hver søndag aften
fra kl. 5 til kl. 12. Der servertes også øl og vin
selvfølgelig. Verten hadde mattet indgå på at holde
en politibetjent til vakt, da erfaringen hadde vist,
at der ofte opstod slagsmål om de smukkeste
«damer».
At «Bellingsalen» var et beryktet sted og til me
gen skade for unge mennesker turde ingen benegte.
Alene lægerapporterne var beviser nok; men hertil
kom også politikamrets journal. Gifte og ugifte
kvinder besøkte dansesalen regelmæssig og lot mand
og hjem og barn skjøtte sig seiv. Og det førte igjen
til meget spektakkel og elendighet.
En søndag aften i den tid jeg hadde vakt som
kontrollerende politibetjent på «Bellingsalen» kom
der blandt andre en mere end almindelig vakker
landsjente, struttende av sundhet. Hun tok plass
FRA «BELLINGSALEN».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
