Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigrid Undset: Madame Dorthea
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MADAME DORTHEA
moderlig godhet for den beklagelsesverdige
yngling. Men først og fremst hadde hun dog
holdt på at de skulde engagere ham ett år til,
fordi hun kviet sig for å senne Vilhelm og
Claus hjemmefra allerede ifjor. — Og seirde
dem til Christence.
— Naturligvis kunde hun la Håkon eller
en av pikerne gå ned til Scharlachs. Men hun
vilde likevel heller selv —. Igrunnen var hun
viss på at de var ikke hos Scharlach. Men det
vilde ialfald gjøre henne godt å få tale med
den gamle tysker. Alle på verket søkte til
forblæseren, når det var noe som stod på.
Og hun var virkelig engstelig nu, endda hun
forsøkte å si til sig selv — sent var det jo
nokk. Men det hadde da hendt før at guttene
glemte bort eftasverden og kom försent til
kveldsgrøten. når de hadde noe særskil fore.
— Og hvis de for eksempel var blitt
på-kjørt, eller hadde akt inn mellem sledene, så
vilde hun jo ha fått høre det for lenge siden.
Madame Dorthea kledde på sig hettekåpen
sin, spyttet på fingrene og kløp ut pråsen.
Idet hun lukket op rev et vindstøt døren
ut av hånden hennes, så den slog innover med
et brak og nær hadde veltet henne; det ramlet
bak henne av noe som blåste om kuld i gängen.
Svett av forskrekkelse fikk hun tak i klinken,
fikk trukket døren til efter sig. Og ved det
første steg hun tok på trappestenen gled hun
så hun nær hadde faldt, — takdryppet hadde
avsatt en isrand på dørhellen. Hjertet sank
i livet på henne, — hu for en natt! Hvor
kunde drengene ha gjort av sig —!
Det fløitet og pep i luften, bruste gjennem
de gamle trekroner. Månen, nesten full, så ut
som den stupte fra svelg til svelg i de drivende
skyer, blev omfloret, men seg unda igjen.Tvers
over dalen, i den snauhugde hvite og svarte
åsen, glinset det som kråkesølv fra overisede
klippevegger.
Et øieblikk stod Dorthea og betenkte sig.
Så drog hun hetten bedre frem om hodet,
skjørtet op og dukket sig mot vinden som
stenket iskoide dråper i ansiktet på henne.
De opmåkede snevoller langs veiene i tunet
var sunket meget bare siden imorges, kunde
hun se, og det var vått og glatt å gå. Uthusene
sov med kulsvart skygge foran sig, og stenk
av måneglans i taksteinene, — nesten al sneen
var seget av. Her inne i ly av husene gikk det
endda an. Men da hun kom til grinden møtte
et vindkast så hun måtte stanse.
Månen kom ut under en sky i det samme,
og det glinset på isen i bakken, der
kornstubben stakk op — så meget hadde sneen
alt rendt av jorderne. Igjen tenkte Dorthea på
sin mann, — han kunde så godt trengt at
vinterføret skulde holdt sig lenge endda. Og
slik det blåste — da var han altid så redd
for varmen nede i hytten; i sånt veir blev
han ofte på kontoret hele natten. Og en
anstrengende dag hadde det vært for ham,
visste hun.
Hvis hun nu blev npdt til å sende bud ned
til ham, at drengene ikke var kommet hjem,
og ikke herr Dabbelsteen heller. Og hvis det
hadde hendt noe så var det jo hennes skyld
som hadde holdt slik på det upålitelige
men-neske —.
Vinden stilnet et øieblikk. Dorthea ilte
ned-over. Det var glatt i gårdsveien og; rusk og
hestegjødsel var skyllet nedover og lå i små
driver med blanke hålken imellem.
Under bakken, på den andre siden av
lande-veien, lå de to lange barakker. I måneskinnet
lignet de to selsomme øgler som hvilte med
inaven klebet mot marken og optrukne ben,
— der var en høi trapp med bislag over foran
hver inngangsdør til kjøkkenene. Det røk da
av pipen hos Scharlachs endda — vinden
klemte ned røksøilen og hvirvlet med den.
Bakom barakkerne gjorde elven en slyng
utöver flaten, før den blev borte i krattet ved
verksodden. Det glittret litt av måneskin på
svart vann i råkene, og sneen var vasstrukken
89
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>