Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ronald Fangen: Nye norske bøker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RONALD FANGEN
NYE NORSKE BØKER
1.
En av landsmålsliteraturens bedste
forfat-terc, Sven Moren, døde pludselig innunder
jul. Moren, som ved sin død var i
60-års-alderen, har hatt stor betydning for den
folke-lig-kulturelle utvikling i Norge. Både som
dikter, journalist, foredragsholder og
bygde-høvding i sin hjembygd Trysil har han gjort
en levande innsats, klok og sund, sand og
likevegtig som han var. Det er igrunnen
mer-kelig hvor litet folk av hans type, m. a. o.
selve det norske land, gjør sig gjeldende i
norsk åndsliv. Desto mere trist er det at han
skulde dø så tidlig.
Fru Ingeborg Møller fyldte 60 år mellem
jul og nyttår. Det blev i alle aviser skrevet
mange smukke ord om hende og hendes
romaner, som også föreligger i svensk oversettelse.
Allikevel er det nokk et spørsmål om vårt
publikum hittil har förstått hvor verdifuldt
hendes forfatterskap er. Det har ikke så mange
iøinefaldende, glansfulde egenskaper, man
skal omgåes det en stund før det for alvor
utleverer sine hemmeligheter og før man selv
förstår hvor sjeldne verdier det er man her
møter. I anledning av fødselsdagen satte jeg
mig til å lese op igjen Lindeby-trilogien. Det
er sandelig ikke ofte man blir så lykkelig og
imponert ved lesning av möderne romaner.
Fru Møller skildrer norsk kulturutvikling fra
begyndeisen av det forrige århundrede og
fremover, — og hun kommer forøvrig på sin
vei ofte innom både Sverige og Danmark.
Hendes historiske innsigt er fullkommen sikker.
Og det gj elder ikke bare data, yttre
begivenheter og ledende skikkelser; hun har sett
dy-pere i de krefter som skaper historie og leder
folkenes liv enn de aller fleste; — det er ikke
for intet hun er barnebarn av Norges største,
virkelig geniale historiker P. A. Munch. Men
hendes intime kundskap om forholdene og de
historiske skikkelser binder ikke hendes
dik-teriske evne. Tvertimot, — hun har levet sig
helt inn i sine skikkelsers vesen med stor
psykologisk fantasi. Og hun har den store
tålmodighet i skildringen av dem, hun gjør
dem ikke på noget stadium merkeligere enn
de er. Til gjengjeld har hun alltid noget i
behold efterhvert som utviklingen skrider
frem. Man ser det når man kommer til det
bind som heter ”Runestenene”, — man
syntes man kjennte skikkelsene bra fra før, men
pludselig er perspektivet fordypet, man blir
grepet og interessert på en ny måte, — der
er skjedd .noget, ikke bare i folkets, men også
i de enkelte menneskers utvikling. Og vi har
den befriende følelse som livet en sj elden
gang gir en: at nu ser vi endelig i
sammen-heng og kan tyde noget av det som var
gåte-fuldt og meningsløst. Jeg har efter denne
for-nyede- lesning av Ingeborg Møllers romaner
den ubetingede tro at de kommer til å leve.
Og det er når man står overfor slike bøker
at man ser nesten med forferdelse på den
möderne boksalgsteknik, — det er jo som om
98
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
