Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ronald Fangen: Nye norske bøker - Anmälda böcker - Melberg, Haakon, Solen går aldrig ned - Bojer, Johan, Kongens karer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NYE NORSKE BØKER
at han har talent. Han kan skrive, sproglige
innfall og fantasifulde billeder strømmer til
ham. Han har stor følsomhet som beherskes
av stor kraft.
Det er en utpreget subjektiv roman; den
forteller utelukkende om en enkelt ung mann
og om de menneskene og forholdene som han
får noget å gjøre med. Når forfatteren av og
til skildrer andre mennesker så å si på egen
hånd, virker det som et brudd på bokens
anlegg og stil, — til den grad har han bundet
skildringen til ho vedpersonen; han går inn
for ham nesten til identifikasjon.
Om denne unge romanhelt er der egentlig
ikke særlig merkverdige ting å si uten det at
han har et usedvanlig sterkt og frodig sinn,
en overveldende rik livsfølelse som gjør ham
storslått og generøs og som bevirker at han
til og med kan arbeide henrykt på kjedelige
ting alt imens han på forskudd frådser i sin
fremtid. Det gir ham tålmodighet midt i hans
jagende ungdom; det gjør ham rummelig og
gavmild selv når han har det trängt og vondt.
I sitt forhold til alle de menneskene han møter
er han aldrig forutbestemt av miljø og social
innstilling; han er uten bitterhet og
mis-undelse, — han er altfor rik til at slike
følpl-ser kan bo hos ham. Han er m. a. o.
ingen snevert socialt bestemt type, skjønt han
har alle forutsetninger for å være det; — deri
ligger det likefrem enestående ved en norsk
romanhelt fra 1938. Og deri ligger også det
håp, den store forventning Melberg skaper;
dypest sett ligner han ikke andre tiltrods for
de mange litterære reminisenser som findes i
boken. Det er noget ødselt og kunstnerisk
mor-genfriskt ved ham.
Og dermed skal kapitlet debutanter for mitt
vedkommende være avsluttet.
3.
Jeg har alt nevnt at Johan Boj er har
utgitt en stor ny roman hvis tittel er ”Kongens
JOHAN BOJER
karer” (Gyldendal; svensk översättning hos
Tiden). Jeg har også nevnt at det er en av
hans ypperste bøker. Man kan i det hele
tatt vanskelig bruke for sterke ord om den,
— ikke minst fordi det er en slik fin
like-vegt mellem stoff og form, et slikt lykkelig
forhold mellem det mål dikteren setter sig
og det han opnår. Boken handier om tiden
før 1905 og skildrer denne periode ut fra
militær synsvinkel. Det er jo på mange måter
et bedrøvelig kapitel av det norske folks liv.
Der er nu et litet folk som har god bruk for
sine penger til annet enn militærvesen, men
som heller ikke kunde undvære det. Ennu var
det jo ikke kommet fart i de pasifistiske
be-strebelser som siden en tid gjorde sig så sterkt
gjeldende over hele Norden, og som i tillid
til menneskehetens fredelige egenskaper og
ut-viklingens lykkelige gang mente at det eneste
riktige de små nordiske land hadde å gjøre
var helt og holdent å opgi sitt militærvesen,
101
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
