Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ronald Fangen: Nye norske bøker - Anmälda böcker - Bojer, Johan, Kongens karer - Christiansen, Sigurd, Det ensomme hjerte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RONALD FANGEN
— d. v. s. sitt forsvar. Det var ikke lenge
man hadde anledning til å opretholde den
elskverdige tro på menneskehetens
fred-sommelighet og utviklingens förnuft. Tiden er
blit barskere enn nogensinde, selv våre
nordiske socialdemokratier er kommet til insigt
om at det er bedst å opretholde et forsvar, og
man forsøker da påny å få plass til
militær-utgifter på de overanstrengte budgetter. Om
det nytter noget er en annen sak som vi ikke
her skal ta op til drøftelse.
Imidlertid: i den periode som Boj er
for-teller om var det ennu ikke tale om nogen
nedleggelse av forsvaret. Det skulde
opret-holdes og det kostet penger. Faren og fienden
truet ikke ute fra Europa, — det var det
svenske brødrefolk som spøkte i
nordmenne-nes bevissthet og efterhvert som unionsbruddet
rykket nermere skapte våkenetter for våre
mi-litære autoriteter. Det var angstfulde tider her
i landet, men tiltrods for ångsten var det ingen
som mente for alvor at utviklingen frem til
helt norsk selvstendighet kunde eller skulde
stanses. Det var for sterke krefter i folket som
drev denne utviklingen frem. Men det var
sandelig mange, ikke mindst i embedsstanden,
som hadde det problematisk og besværlig.
Bojer viser oss det i sin ypperlige skildring
av obersten, — den egentlige hovedpersonen i
boken. Naturligvis var han jo norsk og
nasjonal i sitt hjerte, men det var nu allikevel
så sin sak å istemme sønnenes begeistring når
det gjaldt å få slutt på unionen. For man var
dog embedsmann, bundet til konstitusjonen og
fremforalt til kongen, den folkekjære Oscar II.
Det var jo ikke for ingenting at soldatene,
enten de var høie eller lave, het kongens karer,
— de var bundet i personlig
troskapsforplik-telse overfor ham, og obersten møter hver dag
kongens ansigt når han setter sig til sitt
skrive-bord. Denne konflikt mellem nasjonalfølelse
og konstitusjonsforpliktelse gjorde sig
gjel-dende innen hele den norske embedsstand, og
Boj er fastholder i sin skildring ett av de
mer-keligste forhold i möderne norsk historie. 1
det hele tatt er de menneskene som tilbringer
sitt liv i og omkring chefsgården deroppe i
det nordenfjeldske skildret så levende og
sandt, så diskret og samtidig så dramatisk
at man ikke kan glemme dem.
Men Boj er er ikke mindre fremragende når
han forteller om de menige soldater og deres
liv hjemme på de små gårdene og på
ekserser-plassen. Alt dette har han
førstehånds-kjend-skap til, — og det er for Boj er noget meget
mere enn romanstoff, det er hans personlige
eiendom. Hele hans fortellerevne, hans patos
og fremforalt hans humor blir tatt i bruk av
det. Han skriver så friskt, så saklig, så
be-væget, så fuld av smil og latter som ikke på
mange år. Det er i det hele tatt en lykkelig
bok, — ikke mindst når man tenker på at
den er skrevet av en mann på mellem 60
og 70 år.
La mig så nevne at Barbra Ring har
fortsatt og antagelig avsluttet den rekke av
tids-historiske romaner som jeg har omtalt
tid-ligere her i tidsskriftet. Det nye bind heter
”Markus Gjøgs medaljong” (Aschehoug) og
har alle de tidligere binds gode egenskaper.
4.
Tidlig i oktober kom Sigurd Christiansen
som representant for sin generasjon med en
stor roman: ”Det ensomme hjerte”
(Gylden-dal). Det er en fortsettelse av ”Drømmen og
livet” som kom for to år siden, men det er
ingenting iveien for å lese dette nye bind med
fyldt utbytte som en selvstendig roman.
Jeg har vanskelig for å tro at nogen kan
lese den uten å føle sig takknemmelig over
den. Det er nu adskillige måneder siden jeg
selv leste den, — og jeg har kunnet konstatere
at den har den sjeldne egenskap at den vokser
i ens bevissthet. Han er sandelig en merkelig
dikter, Sigurd Christiansen. Det er noget så
102
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
