Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En norrman: Mörklagt by. En diktcykel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MÖRKLAGT BY
III.
Nei. Her er hent for meget.
Noe må vi ha lært.
Det vesen, som er vort eget,
og som vi möter og kjenner igjen hos grannen,
den törre og fåmelte, nesten tverre mannen,
det var oss kjært.
Stuen med skåpet og stolene
bokreolene,
der hvor du stanser opp eller driver omkring
og pusler med en eller annen halvglemt ting,
som om hver dag var den siste —
hageflekken,
der du spädde og grov
og plantet spireahekken —
alt kan du miste.
Markene, ennu bleke,
seterveiene,
der hvor du pleiet leke,
lyngbrune heiene,
skogen som mörkner under de drivende skyene,
hele det blånende landet,
havnen og bryggene, byene,
— lad ikke ord bedra dig,
det er tatt fra dig.
Unger på lekeplassene
graver i sanden i kassene.
Om det er hus, de bygger?
Vær ikke dum.
Det er tilfluktsrum.
Jenter med åler i strömpene,
snör under nesen,
har et blidere vesen,
og til forskjel fra mannen
baker de kaker i sanden.
685
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
