Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maj. N:r 5 - Ronald Fangen: Tidlig skjebne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RONALD FANGEN
måtte klare skolen; nei, det måtte ikke skje,
det måtte ikke skje...
Og nå vilde han op!
»
Han kom da op, blev støttet inn i stuen,
— det var som om benene knakk sammen
under ham og var blitt visne og lamme av
alle disse ukene han hadde ligget. Da han
omsider var kommet på plass i lenestolen ved
vinduet svartnet det for øinene hans; han
hadde så vidt fått se stuen og parken og
kirketårnene badet i sol, men det beveget sig
alt sammen som i høi sjøgang. Først da han
hadde sittet med lukkete øine — han visste
ikke hvor lenge — våget han å se op igjen,
— og da stod tingene stille. Det var bare
solflekkene i alle spektrets farver som danset
på veggene fordi hans bestemor hadde rørt
den store taklampen med alle prismene.
Og nå først så han at her var gjort istand
som til gjestebud. Den fine visittduken, et
under av flittig og kunstferdig søm, hulsøm
het det visst, lå på det runde bordet, — og
der var det dekket med hans bestemors
fineste servise, og mitt på bordet lyste en stor
bukett med hvite nelikker. En stor bløtkake,
valnøttkake, det beste han visste, og to store
fat fulle av julebakst, og appelsiner, druer og
epler, — og den fine vinkaraffelen, et av
bestemors klenodier, fyllt av den gyllne, tynne
portvinen som han hadde fått et glass av
noen ganger og som smakte så solfyldt, —
og fem glass, fem kopper til chokoladen som
han visste skulde komme fordi den piskete
kremfløten stod der, snehvit i den store
kry-stallbollen, — det var jo
fødselsdagsopdisk-ning! Var det kanskje en fødselsdag, — eller
var det til ære for ham?
Han var for trett til å spørre, skjønt både
hans bestemor og hans «hjemmetante», som
han kallte sin eldste tante til forskjell fra den
gifte, gikk ut og inn mellem stuen, spisestuen
og kjøkkenet. Det var spennende bare å sitte
og se hvad det utviklet sig til; av og til
lukket han øinene, og da var han straks borte,
— den farlige, ufattelige feberverdenen hadde
ikke forlatt ham ennå, — han var i den straks
han stengte for blikket. Og når han då åpnet
øinene igjen var alt dette som han kjennte
fra hver dag gjennem mange år så nytt for
ham, nesten utrolig. Men trygt og godt var
det; han følte det som om han hadde vært
på langreis og lengtet forferdelig, — og her
var det altsammen, hver ting på sin plass, —
og det var gjort istånd til gjestebud for ham
som hadde vært så lenge borte!
Og det var til ære for ham. Hans gifte tante
(kom, — og han så straks hun stod der i
stuen at idag kunde han være sikker på henne,
idag var hun bare snill, slik lysende av
godvilje og munterhet som hun kunde være, men
så sjelden var. Det blev stor omfavnelse og
henrykkelse og velkommen op igjen! og
stakkars gutt som skal ha så mange plager! —
og nå vil vi ha slutt på all denne sykdommen,
ikke sant, Leif? Jo, det var sant, og det var
enighet og glede uten prutning på noe hold.
Men den største overraskelsen fikk han et
øieblikk efter da hans bror Lars, som var syv
år eldre enn ham, kom springende op trappen
og styrtet inn i stuen. — «Goddag, Leif, og
velkommen op igjen! Det var på tide, — jeg
har savnet dig!» — Å Gud, hvor det var godt!
Ingen kunde være så blid og full av hygge
som Lars; han likte ham best av sine tre
brødre — skjønt de var så forskjellige at han
ofte ikke fattet de kunde være brødre.
Nu kom hans bestemor med chokoladen og
hans «hjemmetante», temte Kristine, med en
diger kringle, nybakt, liflig duftende — som
om det ikke var disket op tilstrekkelig på
forhånd. Men det var nå engang slik i hans
bestemors hus: til daglig enkelt, sparsomt —
men var det noe ekstra da skulde intet mangle,
da skulde det helst være overflod. Bestemor
368
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>