Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Juli-aug. N:r 6 - Arnulf Øverland: Tre dikt - Midnatt i fengslet - Til mine sko
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ARNULF ØVERLAND
Jeg hörer en gammel kvinne
trå en rokk.
Snart holder hun op å spinne.
Snart har hun nok.
TIL MINE SKO
I vennlig, men uforgripelig ro
beskuer jeg mine gamle sko.
Min vei var ikke alltid den beneste;
men hit er vi kommet. Nu har de gjort tjeneste
De er litt lurvet og hjertelig skjeve,
som om de var mokka lei av å leve
og slepe avsted med en lunefull herre,
hvis veier og virke og vandel dessverre .. .
Imidlertid har de mer og mer
tatt preg av en nobel, men svak karakter.
De hadde en egen bedagelig stil:
de foretrakk gjerne å ta en bil.
Nu sitter vi svinebundet og bastet,
så de hadde rett i det, at det hastet.
De travet så villig ut og frem;
men de kom bare omsider hjem.
Da hadde de vært i hank med krukken;
den var til vanns, men den var ikke drukken.
*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
