Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maj—juni. N:r 5 - Ronald Fangen: Sekt eller helhet?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RONALD FANGEN
3
Her manér jeg å kuime konstatere at det med
økende fart er skedd en nedgång, et fall i de
årene jeg har været skribent, altså fra den
forrige verdenskrig til idag. Den kreds av
skribenter jeg møtte i Norge som pur ung, ennu
før jeg var 20 år, Norges siste bohemer, var
gjennemgående i 40—50årsalderen. Det var
rikt begavede folk, meget rikere utrustet enn
deres produksjon gir uttrykk for, — de var så
forelsket i samvær og samtale, enkelte av dem
var mundtlige genier, at det gikk ut over den
uttrykkskunst som krever ensomhet ved
skrive-bordet. Jeg skal ikke forsøke på å vurdere dem,
hverken som kreds eller som enkeltmenn; det
er bare én ting ved dem jeg ofte tenker på med
stor takknemmelighet: vidden, rummeligheten
i deres erkjennelse, det åpent udogmatiske i
deres tanke, mottagelighet og kritikk, deres
instinktive avsky for det sektvesen, som
for-nekter helheten, for den arualyse, som dyrker
sig selv og ikke vil tjene syntesen. De hadde
sterke sind og sterkt humør og blev ikke
hysterisk irriterte over alle de motsetninger
livs-kunsten skal forsone ag få kraft fra, over alle
antinomier som tanken redelig skal regne med
hvis den ikke vil fornekte sin egen funksjon
og innilevere sitt bo til konkursbehandling. De
hadde selvsagt sine meninger, men de mente
ikke at andre meninger nødvendigvis måtte
være idioti; de hadde selvsagt sine personlige
reaksjoner på de tilværelsens hovedproblemer
som møter alle mennesker og alle generasjoner,
men de grep ikke til invektiver överför dem
som reagerte anneitledes. Forakt var en vare de
reserverte til fuskeren og ignoranten. De var
m. a. o. ikke panikkslagne hysterikere.
De var omtrent allesammen ateister eller
agnostikere, men selv de bevisste
kristendoms-motstandere fandt det nødvendig å vite noe om
den tro de angrep. De kunde til og med være
så generøse at de villig innrømmet kristen tanke
både dimensjoner og visse umistelige kvaliteter.
De kunde skjelne i den kristne åndsverden. Om
de ikke hadde beveget sig synderlig långt ut
over det nordiske grenseområde i åndslivet,
så hadde de i hvert fall en eller annen gang
sittet fordypet i Kierkegaard og Grundtvig og
lært grundig av disse to at kristen holdning til
og tydning av livet ikke utgjør en ensrettet og
spenningsfri provins i åndslivet; de hadde
inn-sett at det dreiet sig om det mest gigantiske
og spenningsfyllte byggverk i vesterländsk
kultur. Kritikerne blanit dem kunde vurdere
reli-giøs diktning adekvat, ut fra dens
forutset-ninger. — En mann som Torsten Fogelqvist
i Sverige forekommer mig å være en ypperlig
representant for denne innstilling. Går man
enda en generasjon tilbake så står man överför
fenomenet Georg Brandes. Han angrep
kristendommen pasjonert og utrettelig gjennem et
långt liv. Men han visste noe om den, han
hadde bl. a. i sine unge år været overveldet av
den hete troens glød fra Kierkegaards geni.
Han kunde umulig ha skrevet sitt kritiske
mesterverk «Fem danske Digtere» uten
be-gripelse av kristen ånd.
Idag ser det ut til å være vedtatt at den
farve-blinde har størst kompetense til å skrive om
farver — d. v. s. om alt utenfor den sekt han
tilhører. Det forenkler opgaven. Hvad skal man
med nyansert vurdering, overhodet med
vurde-ring al den stund man kan hyle op om
«reak-sjon» og — enda verre: «metafysikk»! — og
avferdige som postulat alt i menneskeskildring,
tanke og distinksjoner som man ikke begriper
eller for sit liv ikke vil begripe. Jeg tåler av
erfaring når jeg sier at det er fantastisk, det
er rystende å se hvor forutsetningsløst, hvor
intetanende blindt og henrykt hovmodig det
blir skrevet i nordiske aviser og tidsskrifter
om alle fenomener i åndslivet som uttrykker
kristent menneskesyn og livstydning. Det virker
som om de siste tiders sekttilhengere her i
Norden betragter det som en uforskammethet
at kristen tro gjør sig kulturelt gjeldende i
378
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
