- Project Runeberg -  Bonniers litterära magasin / Årgång XV. 1946 /
487

(1932-1999)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Juli—aug. N:r 6 - Odd Eidem: Ved Ronald Fangens død

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

VED RONALD FANGENS DØD

å kjempe i gjennom diktergasjen for Arnulf
Øverland som ikke nettopp hadde uttrykt seg
velvillig om de helligdommer Fangen levde for.
Man vil finne frem til det vesentlige ved ham
ved å lese hans siste artikkel her i BLM. Man
ser her tydeligere enn noen gang før hvor
vidt-favnende han var. Han var helhetens mann.
Siste gängen jeg snakket med ham, det var ikke
så lenge før han gikk inn i flyet, kaldte han
denne artiklen et skrik. Jeg hadde den gängen
ikke lest den og jeg trakk på skuldrene. Hans
valg av gloser var jo aldri kresent og dessuten
satte han stråks etter i en stor latter fordi han

kom på en god historie. Skrik og skrik–-

Senere har jeg sett at han hadde rett. Det var
et skrik.

Den som leter i BLM-artiklen, vil her finne,
tror jeg, meget av hans menskelige og litterære
«hemmelighet».

Landsbyen har strenge lover. De er like
strenge som i en prøysisk kaserne.

Når f. eks. bakerens Erna kommer hjem fra
hovedstaden og vrikker nedover Storgaten med
silkestrømper og malte lepper, stikker konene
sine höder sammen og hvisker: Fy for et syn!
Hos henne kjøper vi ikke boller mer. Og de ser
etter henne med hat, og med en stille fryd over
at de selv hører himlen til — for dere egne
lepper er naturligvis kledelig blodløse. — Og
når provisor Jensen helt åpenlyst en søndags
formiddag sitter og spiller kort i apotekerens
hage, kan han også være sikker på at han for
evige tider er støtt ut av det gode selskap. Man
spiller jo nemlig ikke kort på en søndags
formiddag.

Det ble Ronald Fangens skjebne at han på
en måte virket i et landsbysamfunn. Han brød
seg imidlertid lite om «hva andre mente». Han
hadde også den evnen at han kunne møte det
sureste smil med den gladeste latter jeg enda
har hørt. Men i landsbyen ler man ikke ustraffet
av de sinte menn. Han forarget jo nemlig

i dobbelt forstand. Blandt de troende vakte han
ofte bestyrtelse på grunn av sitt glade syn på
livet og kunsten. Og blandt enkelte av
litteraturens menn hadde han skeiet ut i en hver
forstand.

Man har i Norge en kristen avis som heter
«Vårt Land». Her var han medarbeider. Like
til de siste ukene før han døde, sloss han
for-bitret mot pietistene. Hans hjerte var nemlig
avgjort hos provisor Jensen som selv en
søndags formiddag tillåter seg en bridge. Han så
jo riktignok gjerne at Jensen gikk i kirken,
men gjorde han det ikke, var han en bra
provisor likevel. Ronald Fangens hjerte banket
vistnok for det uklare begrep som heter
evigheten. Men det banket også for denne verden.
En av de siste heftige polemikkene han förte,
var nettopp mot den strenge Herrens mann som
heter professor Hallesby. Professoren var av
den oppfatning at man skal sky denne flate
jord med all dens synd, la verdens ungdom
gjøre hva den vil, vi kan så likevel ikke nå den.

En viss del av offentligheten, jeg tenker på
månge av hans ukjente «lesere», har gjerne av
Ronald Fangen dannet seg det bilde at han var
noe av en helgen. Han var det heldigvis ikke.
Det bilde skal ingen nidkjær få risset ned i fred.
Askesen i en hver forstand var ham en
veder-styggelighet. — Nesten med förargelse
konsta-terte selv yrkesateistene at den berømte helgen
både kunne svinge et beger, synge viser, lese
dikt og at han alltid var det rungende
midt-punkt i et hvilket som helst selskap.

Var det sammenheng i denne frodige
livs-førsel og hans religionssyn?

Sikkert. Den som er så absolutt
utenfor-stående som undertegnede, burde vistnok holde
sin munn når det gjelder dette spørsmålet. Men
det frister til noen ord likefuldt.

Jeg må innledningsvis innrømme at jeg
vistnok aldri kommer til å begripe hvordan et
så overlegent utrustet åndsmenske som han
noen gang kunne slutte seg til nettopp den

487

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:57:54 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/blm/1946/0503.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free