Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Juli—aug. N:r 6 - Odd Eidem: Ved Ronald Fangens død
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ODD EI DEM
såkaldte Oxford-bevegelse. En «kristen»
om-vendelse skjønner naturligvis alle, religiøse
«omvendelser» forekommer ofte i
åndshisto-rien. -— Til tross for tallrike dagers og netters
samtaler har han neppe snakket så meget som
fem minutter til sammen med meg om
religion». Minst av alt var han påtrengende. Han
hadde i det hele tatt en takt og en finfølelse
i et samvær som ikke nettopp pleier å være
karakteristisk for pennens menn. -— Ronald
Fangen slutter seg altså til en religiøs
mode-bevegelse. Hva «nytt» kunne dette
masseopp-budd av bekjennende damer og herrer bringe
ham? Det er vistnok den eneste gängen i sitt
liv at han fulgte en «mode».
Her kan man kort hefte oppmerksomheten
ved visse synlige egenskaper ved Ronald Fangens
forhold til Oxford-bevegelsen. Hans forkynnelse
viser få av bevegelsens ytre trekk. Kravet om
de «fire absolutter» kommenterte han med stor
försiktighet, Buchmans politiske ståndpunkter
tok han avstand fra — og først og fremst: det
fins aldri i hans forkynnelser den minste1 snev
av lett hysteriske selvbekjennelser og
ublu-ferdig fornedrelse. Han ble aldri noe
gruppemedlem. — Han gikk også meget snart sine
egne veier, og protesterte også til slutt mot
å bli betraktet som «oxford-mann». Han ble
direkte forbitret da et ukeblad en gang bragte
en artikkel om ham og som överskrift brukte
«Oxford-bevegelsens fører i Norden» — eller
noe lignende. — Alt dette kullkaster
naturligvis ikke det faktum at Oxford-bevegelsen
eksplo-derte som en revolusjon i ham.
Norsk åndsliv har sterke radikale tradisjoner.
Kan vi ikke si at de åndstradisjoner vi har
i dette landet nesten utelukkende er «radikale» ?
Ronald Fangen hadde tross dette en meget
sikker litterær posisjon like før han «omvendte»
seg. Som essayist var han nokså enerådende
i sin generasjon, som teaterdikter hadde han
vundet respektable seire, og som romanforfatter
kunne han peke på bøker som «DuelI» og
«Mannen som elsket rettferdigheten». Han var
altså en mann som man regnet med, i
litteratur-historiene figurerer han som en av sine
samtidiges forgrunnsfigurer. Som formann i Den
norske forfatterforening viste han utpregede
representative egenskaper — norske diktere har
hverken før eller senere hatt en mere veltalende
målsmann.
Men hva så?
La oss imidlertid dunke det fast en gang til:
Før den berømte «omvendeIse» var hans rykte
som samfunnsmenske utmerket i en hver
forstand. Han ble jo tidlig sett på som et
vidunderbarn, og vidunderbarn øver som kjent en
sel-som tiltrekning på menskene. Allerede som
fjortenåring skrev han mystiske betraktninger
om Strindberg og Dostojevskij. (Folk som
inte-resserer seg for sånt, kan f. eks. lese hans
novelle «Tidlig skjebne» som ble offentliggjort
i BLM, mainummeret 1943.) Ikke lenge etter
oppnådde han et visst ry som foredragsholder
og journalist, som 17—18-åring hadde han
ferdig sin förste roman, og i løpet av få år
skrev han roman etter roman, mens han
samtidig rakk å være med på to
tidskriftsfore-tagener for til slutt å ende som utgiver av «Vor
Verden». Her utfoidet han en sterk polemisk
virksomhet. Man skal være försiktig med
karak-teristikker når det gjelder ideologiske kamper,
men i en viss forstand er det riktig å si at
Ronald Fangens kommentarer i den
litterær-politiske «Vor Verden» var såkaldt
liberalt-konservative.
I denne første ungdomsperioden var han
litte-rært bestemt av gamle bohemer som Nils Kjær
og Nærup. Det satte for alltid preg på ham.
Han oppvartet til en hver tid med anekdoter
om de gamle hedninger — og det var ikke
ofte at disse anekdoter hadde et helt sømmelig
preg. — Hva virket mest bestemmende politisk
da han var ung mann? Det var den gängen
som i dag. Det var spørsmål om Russland. Ett
av de månge resultatene av den russiske revolu-
488
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
