Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - April. N:r 4 - Odd Eidem: Brev fra Norge. Kvantitet og kvalitet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ODD EIDEM
BREV FRA NORGE
Kvantitet o g kvalitet
Jeg ser i aviser og tidsskrifter at begeistrede
herrer skriver om bredden i øyeblikkets
litte-rære liv i Norge; det går mirakuløst fremover.
Nye og merkelige og fremfor alt månge bøker
blir skrevet og lest–-
Herrene har rett. Når de snakker om
bredden.
I 1946 ble det gitt ut enda flere bøker enn
i rekordåret 1945! Rettnok var ikke de enkelte
opplag fullt så store som sist, men
totalmeng-den bøker er likevel større. En kan blandt
annet vise hen til at det er flere boktitler i år
enn i fjor. Dessuten: i dette lille landet er det
for øyeblikket innregistrert over 130 forlag
— hvorav riktig bare 25—30 står tilsluttet
forleggerforeningen. — Men statistikken viser
ihvertfall at det i 1939 bare var mellom femti
og seksti forlag. Vi har altså i løpet av relativt
kort tid fått mellom seksti og søtti nye forlag.
Men hva ble resultatet i 1946?
Ja det er altså bredden.
Det er åpenbart at norske forlag som andre
forretningsforetagender har drevet en
beund-ringsverdig kald spekulasjon med folks
lese-lyst. Det er eliers umulig å finné en rimelig
förklaring på det faktum at året 1946
frem-bragte en slik grumset flom av likegyldige,
slette, tilsynelatende uforklarlig slette bøker.
Månge av disse romaner og diktsamlinger er
skrevet av debutanter som på denne måten
henter seg unødvendige livsnederlag.
Slette manuskripter er naturligvis blitt
skrevet til en hver tid; men det har bare i
unn-tagelsestilfelle hendt før at forlagene har våget
å publisere sånne manuskripter. I «normaIe»
år ville de forsvinne i barmhjertig glemsel —
fordi de forble en privatsak mellom den
ukjente skribenten og forlaget. Det har ingen
interesse for leserne å navngi alle likegyldige
og slette bøker fra 1946. — Men en bør likevel
være levende interessert i fenomenet.
For fenomenet med de slette romaner og
diktsamlinger er så påfallende at en har lov
til å spørre om det er konsulentene som ikke
duger lenger. Det gjelder både norske bøker
og flommen av tilfeldig oversettelseslitteratur.
Det har hendt i den senere tid at selv de største
og mest ansette norske forlag har gitt ut bøker
som de eliers ikke under noen omstendighet
ville ha tatt ansvaret for.
Men det er da vel ikke de gamle og
tre-nede forlagskonsulentene som leverer dårlig
arbeide?
Neppe.
Men en kunne fristes til å tro at forlagene
på grunn av den gunstige markedssituasjon
har funnet det formålstjenlig å bruke
konsulenter som ikke kan sitt fag. De fleste bøker
betyr jo i øyeblikket en nesten sikker inntekt.
Imidlertid er det mere enn klart at det er
336
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
