Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - April. N:r 4 - Odd Eidem: Brev fra Norge. Kvantitet og kvalitet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ODD El DEM
Som nevnt tidligere en gang, er det
påfal-lende at de siste to års norske litteratur igjen
har begynt å få karakteren av
«samfunnsdikt-ning». Men allerede lenge før 1940 ble
signa-lene heist. Øverland og Sigurd Hoel har vist
veien — og først og fremst Nordahl Grieg.
Vi har neltopp snakket om «kvalitetskrise».
En av grunnene er naturligvis den mest
åpen-bare: at vi savner begavelser. Skribentene er
ofte ikke dyktige nok. Eller de har ikke noe
de skal ha sagt.
På den andre siden er det månge som har
noe de skal ha sagt. Ofte er deres «faglige
dyktighet» uomtvistelig også.
Men når vi også for deres vedkommende
kan snakke om en «kvalitetskrise», da er
sam-menhengen en annen:
Kriger, revolus joner og store
samfunnsbe-gi venheter ellers har betydd revolus jon i dem
sel v. Men om en del av dem gjelder det at de
fra ungdommen av er utrustet med et litterært
formspråk som på en eller annen måte ikke
strekker til överför de nye kravene som de
stiller til sin egen diktning. Mentalt sett har de
røttene sine i en annen tid. Den krevende
kampen består nå i å slite over disse røttene
og så hurtigst mulig plasere stumpene i nv
jord og der la dem vokse igjen, friske og
kraftige. Månge greier ikke en sånn
omplant-ning — fordi de ikke har kraft til å
gjennom-føre det nesten naturstridige som de krever av
seg selv.
Dessuten er også dette sant: selv ikke den
mest robuste kan slite over de kraftigste av de
røttene som forbinder ham med fortiden. Han
kan nok narre månge til å tro at han har
greidd det. Men han narrer ikke alle. Først og
fremst narrer han ikke seg selv.
Konflikter av denne art mellom form og
innhold har alltid vært eiendommelig for
så-kalte övergångstider. Og den litterære kvalitet
lider under sammenstøtet.
I Norge ser en konflikten tydeligst i Johan
Borgens tilfelle. Han er landets mest
produktive skribent i øyeblikket. Her har en grunn til
å vente en meget egenartet utvikling. For så
insiterende originalt og mulighetsrikt er dette
forfatterskapet. I øyeblikket er det i et
spen-nende övergångsstadium.
Johan Borgens litterære posisjon i Norge
er eiendommelig. Etter en meget tidlig debut
i midten av tyveårene som novellist og en
roman som fulgte ca. ti år senere, sto han for
de fleste som en forfatter i typisk
«etterkrigs-stil», overfølsom og heftig, noe uklar i
dimen-sjonene. Motivkretsen var meget snever, for
det meste nervøst opptatt av psykologisk
ana-lyse. Det ble journalistikken som først forløste
hans evner, først og fremst gjennom «petitene»
under merket Mumie Gåsegg. En lignende
grasiøs form og tankens sikkerhet var ikke sett
før i den norske avisverden. Hans styrke lå
i den ekte dikteriske evnen til å legge
dypt-gående perspektiver i dagliglivets äller minste
bagateller. Han skriver et norsk så
underfundig og yndefullt at selv ikke meget
norsk-kyndige utlendinger alltid greier å verdsette
ham helt ut. Samtidig betydde han meget som
kritiker, nettopp gjennom sin fine følsomhet.
Før krigen skaffet han seg også et åktet navn
som skuespillforfatter. Også som dramatiker
var han detaljenes mester. Men en savnet
alltid et eller annet i den dramatiske struktur.
Han greidde aldri å skape monumentalitet i
skuespillene; det er ikke en gang sikkert at
han strevde etter en slik monumentalitet. Ofte
var det tydelige forsøk på sosial satire eller
oppgjør. Men på en eller annen måte gle dette
inntrykket fort ut av tilskuerens bevissthet.
Krigen ble startsignalet for en ukjent Johan
Borgen. Det heftige, nervøse i ham fikk mål
og mening på en ny måte. Nettopp hos denne
forfatter ser en tydeligst lengslen etter
«felles-skap»; både politisk og litterært er han på vei
mot nvtt land.
338
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
