- Project Runeberg -  Baron von Münchhausens vidunderlige Historier og Eventyr /
98

(1919) [MARC] [MARC] Translator: Nicoline Hambro With: Gustave Doré
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

overvar hans henrivende frues toilette og førte mig ind i et værelse, jeg aldrig
før hadde set. Der holdt han mig over noget som saa ut som en dyp brønd
og sa: «Utaknemmelige dødelige, vend aldrig mer tilbake fra den verden, du
kom fra.»

Med disse ord lot han mig falde ned i avgrunden uten at unde mig tid
til et eneste ord til forsvar.

Jeg faldt med stedse voksende hurtighet til jeg helt mistet bevidstheten.
Men pludselig blev jeg vækket av min avmagt, idet jeg følte at jeg dukket
ned i en av solens straaler oplyst vandmasse. Da jeg er flink til at svømme,
saa var min nuværende stilling et rolighetens paradis sammenlignet med den
frygtelige reise jeg netop hadde gjort.

Jeg saa mig om til alle sider, men vidt og bredt saa jeg ikke noget
andet end vand. Temperaturen var en helt anden end den jeg hadde vænnet
mig til hos hr. Vulkan. Snart opdaget jeg i nogen avstand en gjenstand,
der saa ut som et uhyre bjerg, og som syntes at bevæge sig henimot mig;
snart saa jeg at det var et svømmende isbjerg. Efter megen søken fandt jeg
endelig et sted, hvor jeg kunde klatre op, og det lykkedes mig ogsaa at
kravle op paa toppen. Til min store fortvilelse saa jeg intet, som kunde
tyde paa at der var land i nærheten. Endelig blev jeg henimot aftenen var
et skib som kom henimot mig. Saasnart det var indenfor hørevidde, ropte
jeg saa høit jeg kunde. Man svarte mig paa hollandsk. Jeg kastet mig i
havet og svømmet hen til skibet, hvor man tok mig ombord. Jeg spurte
hvor vi var. «I Sydishavet», blev der svaret. Dermed var gaaden løst. Jeg
var kommen midt igjennem jordens centrum og var gjennem Etna faldt i
Sydishavet, som var en meget mer direkte vei end den omkring jorden.
Ingen hadde før mig forsøkt denne gjennomfart, og naar jeg igjen gjør den
reise, saa lover jeg at anstille betragtninger av den høieste interesse.

Jeg lot mig bringe forfriskninger og la mig tilsengs. Men for et
ubehøvlet folk hollænderne er! Den næste dag fortalte jeg mandskapet om mit
eventyr likesaa nøiagtig og fordringsløs som jeg nu fortæller det til dem, men
flere av dem og især kapteinen satte et meget vantro ansigt op. Imidlertid
maatte jeg, enten det smakte mig eller ei, finde mig i denne fornærmelse, da
de saa gjestevenlig hadde tat mig ombord og frelst mit liv.

Jeg spurte om reisens maal, og de fortalte mig, at de var paa en
opdagelsesreise, og at de hadde naadd sit maal, hvis min fortælling viste sig at
være sand. Vi befandt os akkurat paa den vei, kaptein Cook hadde slaatt
ind paa og kom dagen derpaa til Botany-Bay, et sted, hvor den engelske
regjering ikke burde sende de sletteste folk paa straf, men hvor ærlige folk
skulde sendes bort til belønning, saa skjønt og rikt er landet utrustet fra
naturens haand.

Vi blev bare tre dage i Botany-Bay. Fjerde dag efter vor avreise blev
det en vældig storm, som rev alle seilene istykker, brak baugsprydet og slog
den store bramstang overende; den faldt ned paa kahytten, hvor kompasset
var, saa det blev knust. Den som har været paa havet, vet hvad følger en
saadan hændelse kan ha. Endelig la stormen sig og fulgtes av en fin bris.

98

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:04:34 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bmunchhaus/0102.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free