Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
64__________________ ANTON AURE f
sitetsbiblioteket kan tale med om hvor vanskelig det er, selv med loven i
ryggen, å få tak i denne delen av landsmålsbokavlen. Men Aure hade gleden
og sporsansen. Universitetsbibliotekets »Norsk bokfortegnelse» var
utgangspunktet, men snart fant han altfor mange huller i den og gikk sine egne
veier. Det varte ikke lenge før han selv var kommet i lag med nær sagt
hver eneste levende landsmåls-bokmann: Han skrev til dem og fikk greie
på alt hvad de hadde utgitt i eget eller opdiktede navn — smått og stort,
likt og ulikt — og alle bokverk de hadde været med på eller kjente til. I
sommerferiene sine dro han på samlerferd til små bygdetrykkerier og grov
i lagrene deres, eller til landsmålsførerne for å se gjennem bokhyllene deres,
ja loftene med. Han hadde en utrolig sporsans. Sjelden gikk han tomhendt
bort, i det minste hadde han fått spurlag på nye finnesteder. Tilslut fantes
det vel ikke mange som ikke hadde lovet å sende ham alt de skrev eller
trykte på landsmål eller bygdemål.
Bare efter fem års samlerarbeid våget han sig ilag med trykning av
sine samlinger, og på eget forlag utkom så i 1916 »Nynorsk boklista. Skrifter
i bokform på norsk — bygdemål og landsmål — 1646—1915.» Til den
inngående omtale professor Oluf Kolsrud har viet denne merkelige bibliografi
her i tidsskriftet 1917, s. 221—34 er der ikke noget å feie ved denne leilighet.
Selvsagt vil en fagmann på mange formelle småting merke selvlærlingen, og
på de mange reelle ubetydeligheter som er tatt med, merke en tendens til
å få landsmålsbokheimen til å ruve så meget råd er. Boken skulde helst
syne sig slik at man følte sig stolt på landsmålets vegne bare ved å se på
den og bla i den. Men frøkataloger og dampskipsruter blir nu aldri litteratur
hverken på riksmål eller landsmål, enten de så er tykke eller tynne.
Derimot kan det være vanskeligere å si no på alt det særtrykket som er tatt
med. I det stykket er jo alt J. B. Halvorsen gått vel langt. Men det er
iallfall sikkert at enten Aure hadde satt grensen ved eget titelblad, selvstendig
paginering eller selvstendig salg i bokhandeln hadde meget måttet gå ut ; til
gjengjeld vilde det som var blitt igjen virket vektigere.
Nu — det er mange som man kan kritisere, men ikke mange kunde
gjort arbeidet — selv i lettere kår. Det er bent frem utrolig hvad Aure har
funnet frem til og kan gi greie på. Og de fleste av de feilene en kunde
hefte sig ved i den første boken, er rettet i det annet bind, som kom i 1921
og inneholder bibliografien for fem-året 1916-20, foruten tillægg til første
bind. I dette har han sløifet forretningstrykk og satt særtrykk med petit.
Mens Aure til første bind ikke hadde hatt stort annen tid enn netterne og
ikke mere hjelp enn 200 kr. til et lite besøk ved Universitetsbiblioteket, hadde
han nu siden 1919 været fri sin skole og som statsstipendiat »til nynorsk
bibliografisk og litterærhistorisk granskings- og registreringsarbeid» hatt sin
faste arbeidsplass i Universitetsbibliotekets norske avdeling. Hans store mål
var å samle et stort »nynorsk forfattarleksikon», og dette hadde han ganske
særlige betingelser for å gjøre. Det viser hans tre små biografisamlinger.
Den første var en fordringsløs skildring av 8 »Kvinnor i den nynorske bok-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
