Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ANTON AURE t
heimen. Stutte livsskildringar.» Kria. 1916, 73 s. Den næste en udmerket
pressehistorie, »Der nynorske bladi», 65 s. (særprent av »Norskt
bladmanna-lag gjenom 10 år», Bjørgvin 1923), et utsyn over landsmålspressen fra Vinjes
»Dølen» i 1858 til de 5 dagblad og 45 tidsskrifter som nu utkommer på
nynorsk. Ikke mindre enn 134 nynorske blad gjør han her rede for, og listen
er vel så komplett som nogen kunde gjøre den. Sitt siste arbeid utgav han
iår på sottesengen: »Prestar som talar nynorsk. Stutte livssogor med ei
inn-leiding um norsk mål i kyrkja». Risør 1924, 83 s. Ganske karakteristisk
er de biograf erte ordnet i to rangklasser, først 51 prester som altid preker
på nynorsk, og så 31 som bruker begge mål.
Denne siste boken er særtrykk av artikler i et lite månedsskrift som
Aure tok til å utgi i 1918: »Ung-Norig, ei litterær tidskrift for ungdom», på
Erik Gunleiksons driftige landsmålsforlag i Risør. Hvert nr. innledes oftest
med en livsskildring av en landsmåls-bokmann, skrevet av Aure selv. Den
litterære vurderingen i disse biografiene er lite verd, upersonlig og
overdrevent velvillig som den er, — nei, det er alt hvad Aure med utrolig iver
og omhu har skrapet sammen av data, facta & scripta som gir biografiene og
derved også bladet betydning utover stunden og lesekredsen. Fremtidens
bibliografer og litteraturhistorikere skal nok finne frem til det.
Aures styrke var hans begrensning og hans trofasthet mot sin
ungdoms-kjærlighet, målsaken. I litteraturen så han aldri utover sprogskjellet. At han
har gagnet målsaken i høi grad ved sine bibliografiske arbeider, er alle enige
om. To ganger forut hadde målfvikingen forgjeves søkt å få istand en slik
bibliografisk mønstring, og da Aure gjennem mange netters slit var kommet
så vidt at han kunde tenke på å trykke, hadde han straks 650 tingere til
sin bokliste. Dette viser best interessen for hans arbeide i hans egen leir.
Men jeg skulde ønske at også andre vilde finne frem til Aures arbeider: De
vil gi den utenforstående et ganske annet billede av målsakens indre styrke
enn det som ellers innprentes i hovedstadspressen og derfra finner vei til
nabolandene. Han vil gjennem dem også få et inntrykk av den selvforsakende
idealitet og den selvopofrende arbeidsvillighet som utmerker så mange av
landsmålsforfåtterne, — disse folk som med hver ny bok på landsmål betaler
sin tunge skatt for sin trofasthet, og som ofte påtar sig opgaver som ligger
under deres evner bare for å gagne og rydde nylende for målreisningen.
Aure hadde meget å slite med i sitt korte manndomsliv : Både strid for
utkommet og annen motgang. To ganger var han gift, men begge hustruer
mistet han efter to og ett års ekteskap. Hans siste år var en håbløs kamp
mot tæringen; han måtte lukke sitt hus, skilles fra sin kjære boksamling og
sende gutten sin fra sig. En ensom man var det døden tilslut hentet på
Asker sykehus; ved hans bålferd stod hele slektsbenken tom.
Hans registrerings- og innsamlingsarbeid har det siste år været drevet
av stud. philol. Olav Dalgard under tilsyn av Det norske samlaget, som
forvalter statsbevilgningen til det. Arbeidet vil forhåbentlig bli fortsatt,
5 — 24519. Nord. tidskr. fôr bok- och biblioteksväsen IQ25.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
