Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RECENSIONER __________241
(hvor meget mere positivt er ikke dette uttrykk enn vårt »inspektør»!) kan
gjerne anbringes utenfor inngangsdøren. I én av lesesalene bør man ha lov
til å røke. »Man bør opmuntre til slike behageligheter som øker arbeidet i
bygningen.» Et seminar for hvert av de humanistiske fag bør det være, men
uten permanent boksamling, bare med en skiftende samling kildeskrifter til
bestemte øvelser efter professorens utvalg.
Centrum i ethvert amerikansk bibliotek er jo den store utlånshall, og
i denne representeres den vesentlige kontaktflate mellem publikum og
personale av utlånsdisken, som derfor bør være så lang som mulig. Forøvrig
betinges rummets store dimensjoner av at det skal gi plass (foruten til
passasje til lesesalene) til katalogene. De trenger samme utvidelsesmulighet som
bokmassen. Regner man P/a katalogkort pr. bd., vil et vanlig 60 skuffers
kartotek svare til 30000 bd. Legger man hertil arbeidsplass kommer Gerould
til at der for hver 50000 bd. trenges 108 kvadratfot (vel 10 m2)
katalogplass, hvortil bør legges like meget for passasjer. En katalogsal til en
boksamling på ll% mill. bd, skulde altså være på 202 m2, foruten hvad der kreves
som utlånskontor. Jeg tror ikke noget videnskapelig storbibliotek i den gamle
verden trenger å operere med så store faktorer ; men det skulde være
interessant å se en tilsvarende beregning for et nordisk bibliotek. Det viktigste
er jo her ikke tallene, men å bringe forholdet mellem bokareal og
katalogareal på det rene. Vi sitter jo alle med latterlig små katalogrum og
planlegger nye uten målestokk.
Også for bokkapaciteten meddeler Gerould en rekke beregningsformler,
— bare skade at de likesom formlene for belysning m. m. er i engelske mål
og ikke i metrisk. Interessant er det at han regner bokmassen til 84 % oktav,
12 % kvart og 4 % folio, mens vi for eldre europeiske biblioteker almindelig
regner henholdsvis 70, 20 og 10 %. Men 30 sterkere biblioteket vokser, dess
mere forskytes forholdet i retning av de mindre formater. Flere amerikanske
biblioteker har derfor opgitt 3-delingen (med hyllebredde 8’, 10’, 12’ svarende
til ca. 20, 25 og 30 cm.) og gått over til 2 formater med tilsvarende
hylle-bredder (9’ og 11’ svarende til ca. 23 og 28 cm.). Som passende
akseav-stand mellem reolene regner forf. 50’—54’ (127—137 cm.). Når han ikke
går til trangere akser, skyldes det at han mener at alle studenter skal
ha »stack access», for at bøkene skal kunne virke mere stimulerende.
Selvfølgelig har Gerould rett i at det virker mere fremmende på leselysten
å kunne plukke hvilkensomhelst bok ut av hyllen enn å måtte skrive ut
kjedelige titler av katalogene. Det kommer bare an på om biblioteket vil
bære merutgiften ved ordning og tilsyn i stacken. Dette siste moment minner
mig forresten om at jeg engang på et spørsmål til en amerikansk kollega om
fri adgang kostet mere opsyn, fikk det overraskende svar: »Det beror på om
colleget er énkjønnet eller tvekjønnet». — Dagslys i stack vil efter Geroulds
mening føre til en ødsling med areal som langt op veier merforbruk av
elektrisk lys. Derimot understreker han sterkt betydningen av lyse,
reflekterende farver både på hyller, gulv (hvit gummi på cement) og vegger.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
