Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
240______________________ RECENSIONER___________________
lig ad logikkens vei å bevise at de ikke har noget der å gjøre. —
Hoved-fasaden med lesesalen bør helst vende mot nord eller øst, og en skrånende
bakside med transportvei og mulighet for innskytning av bokmagasiner under
hovedetasjen er en viktig fordel.
Forut for planen må der legges et nøiaktig program. Det går ikke an
som i gamle dager bare å skrive op en liste over de lokaler man er
kommet i tanker om. Som mønster kan tjene Dartmouth college oppe i
Vermont, hvor en byggekomité i 10 år studerte alle faktorer: tidligere vekst
av bøker og studenter, beregning for fremtiden, eventuelt maximum, nye
retningslinjer og nye fag, omlegning av studiene, arter og typer av lesesaler
og deres relative størrelse, og — selvfølgelig — andre colleges’
biblioteks-politikk og dens følger. Resultatet blev et utmerket og originalt program
på 42 sider, som blev vedtatt av colleget skjønt det ikke var penger i sikte.
Men bare nogen måneder efter at arkitektens tegninger og overslag var
ferdig, var også giveren — skal vi si »funnen». Nu kaster det nye bibliotek
ny glans over Dartmouth college. Moral: Det er lettere å få mange penger
til en overbevisende plan enn færre til en løsaktig.
Geroulds diskusjon om centralbibliotek contra spesialboksamlinger
inneholder momenter som også har gyldighet for universiteter, selvom han går
litt for langt når han bare vil la laboratoriene beholde de daglige
»kokebøker». Selvfølgelig krever han utvidelsesmulighet for alle fire arter av
lokaler: for studenter, for lærere, for personale og for bøker. Han er en
absolutt tilhenger av »lekselesing» i biblioteket. Det virker stimulerende,
fordypende og tidsbesparende. Det nytter ikke å regne med lesefred i
hjemmene eller i studenterboligene, hvor man forstyrres av telefon, radio, venner
og familie. Også lærerne trenger arbeidsplass på biblioteket: De er oftest
unge, har dårlig råd, har trange boliger og skrikende unger. De bør få en
studiecelle hver, men bare med 1 bord, 1 stol og 1 hylle og ingen
telefonforbindelse. I Dartmouth er der 51 slike lærerceller langs en egen korridor.
Mens man før greiet sig med lesesalsplass til 10 % av studentantallet, må
et virkelig arbeidende college nu regne med 50 %. Et college på 1000
studenter bør altså regne med 500 biblioteksplasser, som bør fordeles med 150 på
hovedlesesal, 75 på tidsskriftsal, 150 på nybegynnernes sal (undergraduates’
reading room), og 125 fordelt på Carrels i magasinene, seminarer og
klubb-leserum (browsing room).
For bokmassens vekst kommer Gerould efter utførlige beregninger til
en tilvekst på 4 % om året eller fordobling på ca. 20 år som det normale.
En nybygning bør alltid straks anlegges med en kapasitet 100 % over
bokmassen på innflyttningsdagen, efter at denne er tillagt 25—30 % hvis det gamle
hus allerede er sterkt overfyllt. Gjennemsnittet er f. t. for 42 colleges 132,000
bind, og det er ingen grunn til å anta at biblioteket ikke skulde vokse til en
halv million bind. Der må altså være plass til yderligere tilbygning.
Lesesalene bør ikke opstykkes. Prat og bevegelse forstyrrer mere i en
stue enn i en sal, hvor støien likesom blir borte. Referansebibliotekaren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
