Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - De videnskapelige biblioteker i Norge idag. Av bibliotekar Reidar Omang
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 32 -
skolene) er meget avhengig av litteraturen i sitt daglige arbeide.
Med hensyn til instituttbibliotekene har de senere år sett en rik
utvikling særlig i Oslo og omegn. På Blindern har Universitetet
reist et fullt moderne farmasøitisk institutt med et bibliotek av
betydning også for utenforstående, selv om bøkene av gode
grunner må benyttes på .stedet, En lignende ordning er det ved
det nye folkehelseinstitutt. Rikshospitalets boksamling vil ganske
sikkert erobre sig en central stilling som medisinsk bibliotek.
Eksemplene kunde forfleres. Til slutt kunde det være riktig å
nevne at det ved de lokale landbruksskoler er boksamlinger som
måtte være gode støttepunkter i en kommende- utvikling av denne
side av landets bibliotekvesen.1
En nærmere undersøkelse av de enkelte biblioteker, deres
fagkrets og virkeområde, fører således inn på tanker om et samvirke
mellem dem, - mellem de almene biblioteker innbyrdes og
mellem disse og de mange spesialboksamlingjer. Ved bokanskaffelser
og ganske særlig ved tidsskriftholdet - de store bibliotekers
store pengesluk -. er det maktpåliggende at landets samlede -
alltid utilstrekkelige - bokinnkjøpsbudgett ikke belastes med
mindre nødvendige dobbeltanskaffelser. Om det bibliotekstekniske
arbeide gjelder det at jo sterkere centralisering desto større
effektivitet. Skal de moderne hjelpemidler få full nytteverdi, må
ikke samme arbeide gjøres op igjen i de forskjellige institusjoner.
Den gamle plan om en felles trykt tilvekstkatalog for norske
biblioteker er ennu ikke satt iverk. Kanskje kan resultatet
isteden bli en felles trykning av katalogsedler med felleskataloger
på kort i de centrale biblioteker. Et følgeverdig eksempel har
vi i de tiltak til «samkjøring» mellem hovedbiblioteket og
instituttbibliotekene som er gjort ved Norges tekniske høiskole bl. a.
med feilleskatalogisering.2 Et viktig iskritt er tatt med de -felles
katalogregler, som Norsk bibliotekforening utgav i 1925. I
teknisk henseende er det sikkerlig - tross det betydelige arbeide
1 De spørsmål som melder sig ved spesialbibliotekene - særlig de
fag-videnskapelige bibliotek - er utførlig behandlet av Arne Johnson i For
folkeoplysning 14 (1929) s. 39-44, 82-85.
2 De problemer som knytter sig til forholdet mellem hovedbibliotek og
institutt-biblioteker er behandlet av John Ansteinsson i Munthe-festskrift
s. 1-12.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
