Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - De videnskapelige biblioteker i Norge idag. Av bibliotekar Reidar Omang
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Q1
cl I
planmessig opbygning av landets videnskapelige biblioteksvesen
med tanke på fagkrets, virkeområde og teknisk samarbeide.
Folkebibliotekene er - tross at de er kommunale institusjoner -
i så henseende bedre stillet, idet staten her har sørget for en
samlet ledelse. Skjønt enkelte tendenser nok er tydelige, er
utviklingen innenfor de videnskapelige biblioteker stort sett ikke
nådd lenger enn den var kommet i 1919, da biblioteks-komitéen
berørte disse spørsmål. En viktig opgave er det å tilfredsstille
de mange forskere som ikke er knyttet til de videnskapelige
institusjoner og ikke bor i de videnskapelige Centra. Forskningen
som jo - tross strømninger av en noe ånnen karakter -
fremdeles reiser sin bygning på en stadig fastere grunnvoll av
spesialundersøkelser, har bruk for alle gode krefter, og vår tid har
nettop sett at en mengde verdifullt materiale til belysning av
landets natur- og kulturhistorie, sprog, sociale forhold,
økonomiske utvikling o. s. v. er tilført forskningen fra folk som hører
til utenfor kretsen av de egentlige videnskapsmenn.
Ufullkommenheter som kan klebe ved slike arbeider, bunner ofte i mangel på
litteratur, ikke bare i en utilstrekkelig metodisk oplæring. De
videnskapelige biblioteker og fagbibliotekene har også her en
opgave som de ikke ønsker å forsømme. Tendensen vil ganske
sikkert gå i retning av åpning av flest mulige samlinger for
alvorlige forskere, selv om ingen vil være blind for
vanskelighetene, da så mange institutter og museer trenger bøkene
på stedet.
Allerede ved sin grunnleggelse fikk Universitetsbiblioteket
anvist sig opgaver som førte det utover et universitetsbiblioteks
begrensning. I 1817 blev utenbys lån tillatt, og Universitetet
har siden liberalt innvilget slike låneandragender og i det hele
tatt gjort biblioteket mest mulig offentlig tilgjengelig. Det
fungerer faktisk som riksbibliotek. Bergens museums bibliotek er i
sin karakter sterkt bestemt av museets almindelige retningslinjer
som centralt forskningsinstitutt for Vestlandet. Videnskap
ssel-skapets bibliotek i Trondheim er et ledende forskningsbibliotek
for det nordenfjelske og tenderer kanskje mot et statsbibliotek for
Nord-Norge. Spørsmålet teknisk centralbibliotek har vært under
diskusjon, men det er usikkert hvor utviklingen her fører hen.
En vanskelighet er det vei at de centrale institusjoner (høi-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
