Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Litteratur - Samfundslære
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 54 -
Jensenius, O. H. Samfundslære. Ordningen av ståt og kommune. 1933.
ill. Innb. 3.00, 2.40. Få.
Jeg synes ikke at det som boken handler om burde kalles
«Samfundslære». Det er administrativrett boken handler om, som også undertitlen
angir: «Ordningen av ståt og kommune». Samfundslære er i første rekke
socialøkonomi og sociologi. Og disse fag - som først og fremst bygger på
forståelse, ikke på konkret kunnskapsstoff - er viktigere i skolen enn
administrativrett. Dette er imidlertid ikke noen kritikk av selve boken.
Den er helt igjennem klart og greit skrevet, og det vil sikkert være mange
av folkebibliotekenes lesere som gjerne vil se gjennem boken. Kun skulde
jeg ønsket litt mer socialøkonomi, f. eks. om Norges Bank noe mer enn
de likegyldige ytre detaljer. T h. S.
Lange, Halvard M. Fagorganisasjonens historie i Norge. En oversikt.
1933. ill. 3.00, 2.70. Tiden n. forl.
Vi har tidligere Gunnar Ouslands store verk om «Fagorganisasjonen i
Norge», en hovedkilde til oplysning på dette område, og vi har mange
enkeltavhandlinger om mindre avsnitt eller om særlige fagforbund. Men vi
har savnet en mer kortfattet samlet fremstilling av emnet. Nu har Halvard
M. Lange avhjulpet dette savnet med sin bok som omfatter
fagorganisasjonens historie like til det siste året. Det er likefrem forbausende hvad
han har fått med på disse snaue 8 ark, og det uten at den knappe form
på noen måte virker tørr. Tvertimot. Forf. har evnet å gi en livfull
skildring av den mektige bevegelse i dens tilblivelse og skiftende faser. Ganske
visst legger forf. ikke skjul på hvor hans sympati ligger, men selv
motstandere av fagorganisasjonen vil ha stort4 utbytte av å lese den nøkterne,
helt ut saklige fremstilling, som er så meget mer aktuell som der nu sitter
sammen en stor komité bl. a. med det formålet å trekke op linjene for
fagorganisasjonens fredligere innpasning i samfundslivet. 7. Z).
Norsk pedagogisk årbok. T.heim 1933. Årg. 1932-33. 2.75, 2.20. Noregs
pedagogiske landslag.
Det er 6. årgang av årboken som nu er sendt ut, og dermed er vi godt
på vei til å få en sammenhengende rekke oversikter for den norske skoles
liv og virke. Det er hyggelig å kunne si at årboken er blitt bedre og bedre
for hver årgang.
Årboken for 1932-33 bringer først en rekke avhandlinger, og flere av
dem er gode. Jeg nevner særlig den utmerkede oversikt av skoledirektør
Vevle om «Tap og vinning for folkeskulen i 1931 og 1932», - den burde
våre politikere få i særtrykk! Meget interessant er også skolebestyrer
Marie Pedersens utredning av «Opdragelsesspørsmålet i særskolen».
- En dansk og en svensk skolemann har instruktive oversikter over
aktuelle skolespørsmål i våre naboland, - de fortjener å leses med
opmerk-somhet.
Rent praktisk betydning har årbokens avdeling III Pedagogiske
oversyn, med korte utredninger av en del norske spesialskoler. Det har hittil
ikke alltid vært så lett å få greie på arbeidskårene i disse skoler.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
