Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Litteratur - Samfundslære - Lægevidenskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Undertegnedes lille avhandling om «Pedagogiske studieringer» vil
sannsynligvis kunne ha særlig interesse for bibliotekene. Studieringsarbeidet er
forholdsvis lite utbredt i Norge, men det fortjener alle bibliotekfolks
op-merksomhet. Den boklisten som jeg har satt op, tør kunne bli en
håndsrekning for disse.
Årboken må finnes i alle våre boksamlinger. E. S.
Pfeiffer, Eduard. Boken om teknokratiet. 1933. ill. 3.50, 3.15. Nasj.forl.
Teknokrati er som bekjent betegnelsen for den retning som med
utgangspunkt i nutidens enormt økede tekniske produksjonsevne tror på en
om-organisasjon av samfundet, hvorved arbeidstiden i uhørt grad kan forkortes
og alle mennesker beredes et rundelig utkomme. Den foreliggende bok,
som er forsynt med forord av redaktør Øyvin Lange, gir en mengde ytterst
interessante eksempler på hvad teknikken i industriens tjeneste formår.
Mangelfull er den derimot når det gjelder spørsmålet om
jordbruksproduksjonen; hvorledes tilpasse de teknokratiske prinsipper der? Og selve det
sociale system - pengesystemet, klassemotsetningene - er helt
utilfredsstillende behandlet; man får overhodet ikke av boken noe som helst inntrykk
av hvorledes teknokratene tenker sig den sociale organisasjon av
samfundet. Utstyret virker på anmelderen som om det dreiet sig om et blott
og bart reklamehefte. Th. S.
Vogt, Johan. Den nye tekniske revolusjon og dens samfundsmessige
følger. 1933. 1.50, 1.28. Fram forl.
Som alt hvad Johan Vogt skriver, er det korrekt marxisme; det er en
god anvendelse av de marxistiske synspunkter på rasjonaliseringen og de
tekniske problemer som er aktuelle nu. Hvordan man så stiller sig til det
marxistiske utgangspunkt, er et tros-spørsmål. Det viktigste avsnitt i boken
er efter min mening «Illusjonen om bedre tider» - vi får se om forf.’s
dystre spådommer gar i opfyllelse i 1934. T h. S.
LÆGEVIDENSKAB.
*Mohr, Otto Lous. Forplantningslæren. Tilrettelagt for lærere og
foreldre. 1933. ill. 4.00, 3.40. C.
Boken er skrevet i henhold til lærerskoleloven av 6. juni 1920, hvorved
bestemmes at det i lærerskolene skal gis undervisning i læren om slektslivet.
Forf. mener at undervisningen bør gis særskilt for de to kjønn, og at
lærerens grunninnstilling må være denne: Stoffet er hverken pent eller
stygt, det skal være sant. I den ånd er også boken skrevet. Innholdet er
delt i 6 hovedavsnitt:
I. De levende vesener. - II. Organismens formering. - III. Den
kjøn-nede forplantning. - IV. Menneskets forplantning. - V. Arv. - VI.
Vurdering og råd.
Til slutning behandles kjønnssykdommene.
Fremstillingen er klar og lettlest og vil sikkert trygt kunne gis
interesserte lærere og foreldre med riktig innstilling som pålitelig grunnlag for
hvad der kan meddeles barn i en passende alder. G. E. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
