Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Litteratur - Enkelte livsskildringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 64 -
gynner vi å bli lei av å høre de samme tingene om 80-år og boheme o. s. v.
Skal der skrives om det, må noe nytt til. Heller ikke innledningen med
dens sammenligning smaker bra, Om forf. hadde resignert på enkelte
punkter og for øvrig strammet boken op, vilde den vunnet ganske betydelig
og det gode i den vilde være kommet langt mer til sin rett. At den er
utstyrt med en mengde illustrasjoner, sier sig selv. Av dem får man aldri
for mange. Boken er i det hele vakkert utstyrt, men den er også utgitt i
anledning av et stort jubileum. S. W.
Langeland, Ole. Livserindringer. 1933. ill. 1.25, 1.00. Lt.
Det er vesentlig fordi forf. er 103 år gammel at man er spent på denne
bok. Interessante skildringer fra en svunnen tid inneholder den imidlertid
ikke. Det er forf.’s eget religiøse liv og dets utvikling som forf. enkelt og
enfoldig forteller om, og som vil leses med giede av de mange rundt i
landet som kjenner gamle Langeland. B. S.
Steen-Hansen, Halfdan. Boken om Edison. Skaperen av en epoke.
1933. por. ill. 2.75, 2.35. C.
Titelen synes mig litt vei storartet. Av «boken» om en stor mann venter
man sig noe mer enn hvad forf. her gir eller har villet gi. Efter å ha
fortalt noe om Edisons barndom og ungdom gir han oss et klart, greit og godt
utsyn over de av Edisons opfinnelser som betyr mest for oss til hverdags.
Og rett som det er får vi et glimt av mannen bak opfinnelsene. Til slutt
søker så forf. å gi oss et ordentlig billede av ham. Han har øie for
vanskelighetene ved det. Ti mange beretninger om Edison er uriktige til det
fantastiske. Forf. vil dog bare fortelle hvad som gir ham en trygg følelse
av å være sant. Og det er jo godt og vei. Men hvordan da forf. kan gå hen
og gjengi en historie som er å ta og føle på er en diger skrøne, det er
uforståelig. Det er historien om at den store engelske ingeniør Stephenson
engang reiste med toget hvor den femtenårige Edison utgav sin avis «The
Weekly Herald» og at han blev så begeistret over bladet at han bestilte
l 000 eksemplarer til England. Hvordan det kunde gå for sig, det forstår
ikke jeg. Det var i 1862 at Edison utgav avisen. Og Robert Stephenson
døde i oktober 1859, altså tre år før.
Ellers er det bare godt å si om denne lille boken om Edison. J. B.
t*Thiis, Jens. Edvard Munch og hans samtid. 1933. ill. 35.00, 29.75.
G. N. F.
Den mektige bok om Munch som Thiis har skrevet, er - foruten å være
meget innholdsrik – en av de vakreste bøker av den art som er utkommet
her i landet. Hele det typografiske utstyr, den overdådige mangfoldighet
av reproduksjoner i sort-hvitt, gjør det til en sjelden giede å blade og lese
i boken. En del farvegjengivelser er der også, men de er ikke alle helt
gode. Utadtil fremtrer boken således som en verdig hyldest til den 70-årige
maler. Også teksten er rik. Thiis har samlet et svært materiale, som han
legger frem, både om Munch og hans omgivelser. Hele dette stoff er i
fremstillingen flettet sammen med gjennemgåelsen og karakteriseringen av me-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
