Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 75 -
ening.1 Dermed var spørsmålet y r k e s l i 11 e r a t u r e n og
dens plass i boksamlingene trukket inn i diskusjonen, og det er
den vi skal tale om her. Med yrkeslitteratur mener vi da bøker
som direkte tar sikte på å dyktiggjøre menneskene i deres
daglige yrke, det være sig jordbruk, skogbruk, fiskeri, fangst, handel,
industri, håndverk, husflid, husstell, binæringer, o. fl. a, At en
del av den egentlige faglitteratur også kan være yrkeslitteratur
er innlysende, især når det gjelder skolerte og mer trenede
lesere. Men her er det den jevne almenhet vi spesielt har for
øie, og for den betyr denne litteratur mindre.
Noe av det bibliotekfolk har forundret sig mest over i de
senere år, er den stadig tydeligere uttalte likegyldighet våre
folkevalgte representanter i kommunestyrer og storting har vist
når det gjaldt vedlikeholdet av våre boksamlinger. De fleste
har slått sig til ro med den magre trøst at årsaken til dette
fenomen var å søke i de dårlige tider. Ja, selvsagt har dette
hensyn spillet inn, men det forklarer ikke alt. Når det gjaldt
boksamlingene var opfatningen olte den at uttellingene til dem
kunde vært anvendt på bedre måte. Riktignok er det blitt
argumentert med samlingenes store betydning til fremme av
folkeoplysningen, og deres spesielle betydning for utbredelse av
kjennskap til litteratur og fremelskning av lesning.
Argumentasjonen virket ikke alltid overbevisende bl. a. fordi myndighetene
efter hvert forstod at den litteratur som folk søkte og fikk i de
offentlige boksamlinger gjerne var fortellingsbøker og romaner.
Og rundt i hjemmene, i bygdene, i samfundet i det hele blev
den opfatning mer og mer gjengs at boksamlingene for en
vesentlig del la an på å fremme underholdningslesning - og det fant
mange var av underordnet betydning for slektens utvikling og
fremgang. Og boksamlingene selv er ikke sjelden talende
vidnesbyrd om denne tendens til å skape skjønnlitterære centraler,
faglitteraturen er trengt i bakgrunnen og den rene
yrkeslitteratur som først og fremst burde finnes, utgjør en helt
ubetydelig del av samlingene om den overhodet eies. Hvor mange
av våre bygdeboksamlinger sitter f. eks. inne med de spesielle
yrkestidsskrifter som «Tidsskrift for landbruk», «Tidsskrift for
1 For Folkeoplysning, 1928 s. 99 ff.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
