Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 76 -
skogbruk», «Norsk fiskeritidende», «Tidsskrift for fjærfeavl»,
«Norsk havetidende», «Husmorblad for by og bygd», «Prydkunst»,
o. a.? Det er neppe mange som har våget å renonsere på en
roman eller to for å skaffe utkomme til et av disse utmerkede
og meget nyttige tidsskrifter, rike som de er på praktisk viden.
At de ansvarlige styrende under disse omstendigheter stiller sig
noe tvilende til den abstrakte og høist teoretiske nyttevirkning
av boksamlingene skal man ikke klandre dem for. Det er
realitetene som teller også på dette område, følelsesbetonte
ønske-innretninger må man gi avkall på ialfall i krisetider.
Billedet er fortegnet vil nok mange si, forholdene er ikke så
ille. De statistiske kjensgjerninger viser imidlertid noe annet.
I 10-året 1921-30 kom der i alt ut 12 234 verker (titler) her i
landet.1 Derav var l 753 romaner (12,7 pct.), eller 2 373
skjønnlitterære verker (19,4 pct.) om vi regner skuespill og lyrikk med.2
Yrkeslitteraturen, som er beregnet efter de samme systematiske
prinsipper som er brukt i «For Folkeoplysning»« boklister
(praktisk litteratur, undtatt medisin), utgjorde for de samme år l 626
verker (titler), eller 13,3 pct. av den samlede bokproduksjon.3
Vi ser herav at regner vi med romanlitteraturen (norsk og
oversatt), uten hensyn til den dramatiske og poetiske produksjon
som neppe spiller noen rolle i de midlere og små boksamlinger,
kom der ut omtrent like mange romaner som yrkesbøker i dette
l O-år. Å foreta noen kvalitativ sammenligning mellem de to
bokgrupper, lar sig selvsagt ikke gjøre, men selv om yrkesbøkene
for det meste er små, ofte brosjyrer, er det ikke dermed sagt at
de kvalitativt er ubetydelige. Tvertimot, disse små lettfattelige
bøker har ofte adskillig mer verdi for den leser som er fortrolig
med vedkommende yrke, enn mange bindsterke verker. De sier
det som trenges for de lesere de er beregnet på - det gjelder
bare at de når frem til dem. Her var det boksamlingene skulde
ta fatt, især de i bygdene. Det burde være deres selvfølgelige
opgave å skaffe det beste av denne litteratur og det som passet
1 Beregnet på grunnlag av den offisielle statistikk i «Le Droit d’Auteur».
2 Optalt efter Norsk Bokfortegnelse, 1921-1930.
3 Optalt efter Norsk Bokfortegnelse, 1921-1930. Tidsskrifter, årbøker og
årsberetninger utelatt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
