Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 218 -
som viser en meget høi procent - 70, 80, optil 90 - for utlån
av skjønnlitteratur, endog ved nogen av de største bybiblioteker.
Gjennemsnittstallet for bybibliotekene er på 80 pct.
Årsakene til disse forhold må i ikke liten grad søkes i den
måte hvorpå våre biblioteker historisk er blitt til. De
videnskapelige biblioteker og spesialbibliotekene er nærmest grunnlagt med
tanke på instituttformål. Folkebibliotekene bygger på tradisjoner
fra en tid da lesning ikke var hvermanns sak, fra en tid da
opmuntring til losning var et viktig kulturanliggende, et
statsanliggende.
Fortiden gar igjen, både i den ufrihet som de videnskapelige
biblioteker står i i forhold til sine institutter og i det store
pro-centtall for utlån av den lettere litteratur ved bybibliotekene.
Misforstå mig ikke. Det er ikke min mening å mistenkeliggjøre
lesningen av skjønnlitteratur, å ville betegne denne som
utelukkende luksus og behagelig tidsfordriv.
Hovedspørsmålet er bare: hvor skal staten sette sine - nu og
alltid - begrensede krefter inn, når det gjelder bibliotekene?
Det vi må regne med idag - hundre år efter at
biblioteksbe-vegelsen satte inn - er følgende:
Det publikum vi står overfor er ikke lenger et overveiende
åndelig passivt publikum, men et publikum som både er søkende
og som har evne - ihvertfall vilje - til å velge og vrake. Bøker
er ikke lenger den eneste form hvori det mottar åndsverdiene.
Individene står ikke lenger som borgere isolert overfor staten,
men er alle på en eller ånnen måte organisert. Kort sagt: det er
skjedd et gjennemgTipende socialt og kulturelt skifte, hvortil
bibliotekene må tilpasse sig.
Sett på denne bakgrunn vil biblioteker for
underholdningslitteratur - med rette eller urette - fortone sig som mer eller
mindre luksus, som levninger fra en tid da det å lese i bok var
noe ekstra som folk i almindelighet ikke gav sig av med, som
en tilfeldighet på de offentlige budgetter som man i beste fall
ikke lalltid har hjerte til å stryke.
Også bibliotekene - både de for høiere og de for elementær
litteratur - har tradisjoner som må holdes i ære, men som heller
ikke må få lov til å stenge for en tilpasning til nye forhold, til
nutiden.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
