Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
__ 01Q
£t JL t/
Hvad som her trenges er at - i samme øieblikk statens
videnskapelige biblioteker og fagboksamlinger trer ut av skyggen av
sine institusjoner og i høiere grad stiller sig i det heles tjeneste
- i samme øieblikk må folkeboksamlingene samlet legge sin kurs
noen ’Streker nærmere den de store statsibokBamlinger følger.
Kreftene må på alle punkter settes inn på den litteratur som virkelig
er verktøi for åndelig arbeid: fra yrkeslitteraturen som øker
forutsetningen for den enkeltes praktiske virke, gjennem den tyngre
almendannende litteratur, som krever anstrengelse - et aktivt
åndelig arbeid - ved tilegnelsen og til den videnskapelige
litteratur, som gir muligheten for selvstendig forskning.
Jeg gjentar: det er ikke meningen å skyve romanlesningen ut,
men å lede utviklingen inn i et spor som mer svarer til tidens
krav gjennem koncentrasjon om de opgaver som folk har
vanskeligst for å tilfredsstille selv og -som mer direkte gir samfundet
verdier tilbake. Gjennem en slik ordning vil også bibliotekene
kunne arbeide sig op på den plass i den almindelige bevissthet
som de fortjener, en plass sideordnet skolen som nødvendige ledd
i hele vår åndelige kultur.
Gar vi ut fra en slik tilpasning av det biblioteksapparat vi
allerede har - omfattende alle grader av biblioteker - vil vi
lettere og uten så store utgifter for staten kunne bygge op det
vi mangler, det som skal danne bindeleddet mellem de mange
biblioteker, centralbibliotekene som de har vært kalt.
Det er et faktum som vi her i landet - også når det gjelder
bibliotekssaken - må regne med, i motsetning til f. eks.
D’an-mark: vi står overfor en ’fåtallig befolkning spredt utover et
stort areal.
Dette enkle forhold er et sterkt argument mot en for vidt
dreven centralisering. D’et taler mot tanken om én central i
hovedstaden og det taler mot den tanke å gjøre centralene til biblioteker
i vanlig forstand. Centralbiblioteker i de større byer av en slik
type at en vesentlig del av pengene medgår til å holde fullt
bibliotekmessig utstyr vil - tross alt - først og fremst komme
byen og dens nærmeste opland tilgode. Det isom skal skapes er
midler til å spre litteraturen utover distriktene, de små byer og
landdistriktene. Det som trenges er ikke egentlig biblioteker,
men bokdepoter.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
