Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 273 -
«Folkbiblioteken och ståt sunder stoden».
Han forklarte først stillingen i »nabolandene. I Norge har der
vist sig en liten lysning efter det uhørte nedslag i bevilgninger
forrige år. I Danmark er statsbidraget redusert med 10 pct.,
men de lokale bevilgninger er steget til l 950 000 kroner.
Folke-bibliotek’saken er meget populær i Danmark. I Finnland er
situasjonen litt bedre enn i Norge, så de nordiske lands* rekkefølge
med hensyn til statsbidrag blir: Danmark, Sverige, Finnland,
Norge.
I Sverige har utlånet i de statsunderstøttede biblioteker steget
kolossalt i de siste år. Det overstiger nu 10 millioner utlån pr.
år. Dette kommeir for en .stor del av arbeidsløsheten. Denne er
minsket noe don siste tid, og det viser sig også at økningen
første halvår 1934 er betydelig mindre enn foregående år.
Faglitteraturen vieer giedelig nok en stigning på 11,9 pct,,
skjønnlitteraturen bare l pct., men ungdomslitteraturen 14,4 pct. Det
økede utlån kommer dog også av at bibliotekene har fått bedre
lokaler og organisasjon. Enkelte utvidede bibliotekers statistikk
viser sogar en stigning på 100 pct. Bibliotekene er blitt populære.
Arbeidsløse hair funnet et nytt felt hvor de får utløsning for sin
ubenyttede virketrang, til og med på landsbygden. Men der
kreves kurser for bibliotekarer og nye centralbibliotek.
Dem største fare ved de små bevilgninger er at man ikke kan
erstatte utslitte bøker og ikke fornye bokbestanden’.
Folkebibliotekene fortjener en bedre skjebne enn å gå siin undergang i møte;,
de er blitt en uundværlig faktor i det moderne samfundsliv.
Taleren fremførte til slutt som et krat, at istatsunderstøttelsien til
folkebibliotekene måtte gis efter forfatningen av 1930, uten de
restriksjoner som var foreslått i 1933. Centralbiblioteker måtte
oprettes, ’efter den oprhinelige plan, og bevilgninger måtte gis til
koirtere og lengere bibliotekkurser.
Ånnen innleder var kassereren i Airbetarnas bildningsforbund,
Miauritz Andersson, Stockholm. Han interesserte sig særlig for
studiecirklene. De treffes like hårdt av den økonomiske krise,
og utlånet er steget i samme grad som i folkebibliotekene. De
4 700 kroner som skal deles mellem studiecirklene rekker ikke til.
Man kan forundre sig over at deir dannes så mange studiecirkel-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
