Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 274
bibliotek i on slik krisetid som nu. Det kommer av at bevegelsen
er nådd ut til skogsbygdene. Man mener i sommer innen
interesserte foreninger å innsamle bidrag til bokinnkjøp for
landsbygden. Taleren påpekte tilslutt at "studiecirklene^ riksforbund
forsøker å få bevilgningene tilbake til forfatningen av 1930.
Dessuten foreligger forslag om at de forskjellige landsdeler selv
skal agitere hos høiere vedkommende.
Møtets leder, dr. Tynell, påpekte at også skolebibliotekene
befinner, sig i samme dårlige økonomiske stilling. Den livlige
diskusjon .som fulgte, resulterte i enighet om at bibliotekforeningens
styre skulde opsette en skrivelse som først og fremst skulde
inneholde de krav første taler avsluttet sin innledning med; men som
også kortfattet skulde medta de videnskapelige biblioteker,
skolebiblioteker og lignende.
Man diskuterte derefter løsningen av -spørsmålet om portotakst
for reserveringskort. Man vilde forsøke å få en spesiell paragraf
i postreglementet som tillot bibliotekers reserverings»- og
rykke-kort å gå som trykksaker, til tross for at man skrev bokens navn
på kortet. Styret fikk i opdrag muntlig å konferere med
postvesenet om dette.
Efter fotografering og efter en særdeles vellykket lunsj hos
fil. dr. Gobom, samledes man igjen i foredragssalen, hvor
bibliotekkonsulenten, fil. dr. Hans Kuntzel innledet til diskusjon om
«trykte katalogkort».
Allerede i 1917 uttalte fil. dr. K. Tynell at man også i Sverige
burde ha trykte katalogkort. Dette blev til virkelighet i 1933,
og man kunde om efter et års prøve fremlegge sine erfaringer.
Taleren påpekte i hvilken grad de trykte katalogkort sparte
arbeide og gav assistentene mer tid til å utføre annet arbeide
for biblioteket og for publikum. Særlig foir de mindre
bibliotekers vedkommende hadde de trykte kort betydning. Forrige år
blev der trykt ca. 600 kort, derav 100 til barnelitteraturen.
Utvalget omfatter stort sett hvad et folkebibliotek kjøper. Målet
er å dekke behovet for et centralbibliotek. Kortene koster
enkeltvis 10 øre pr. st. 10 kort 5 øre pr. st. og hele serien 4 øre pr. st.
Taleren fremsatte til slutt spørsmål om man også skulde trykke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
