Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 279 -
efter en bestemt tabell, slik at hver klasse kan få 2 sammenhengende
lese-stutimer pr. uke. Hvem som helst kan benytte den når den er ledig. Om
eftermiddagene har lesestuen vært åpen for barna til helt fri lesning og
helt frivillig besøk mandager og torsdager fra kl. 5 til kl. 7. I tiden 4.
april 1933 til 29. mai 1933 var lesestuen åpen 11 eftermiddager, og
besøket var 306 barn, 181 gutter og 125 piker. Dette gir et
gjennem-snittlig besøk av 27-28 barn.
I tiden 4. sept. 1933 til 3. mai 1934 var lesestuen åpen 55
efter-middager. Besøket var 2359 barn, - 1299 piker og 1060 gutter.
Gjen-nemsnittsbesøket blir 42-43 barn, - piker 23-24, gutter 19-20. Høieste
besøk har vært 91 barn. (Man har hatt anledning til å benytte et
klasseværelse ved siden av lesestuen som «filial».)
Det har vært almindelig tilfredshet med lesestuens vakre utstyr, - bord
og stoler i rødt og sort, billeder på veggene, gardiner for vinduene og så
vidt mulig - blomster i krukker. Det er bibliotekarens inntrykk at både
barn og lærere har likt sig i rummet. Håndbøkene har vært flittig brukt,
og har det vært mangler, var en henvendelse til Deichmanske bibliotek aldri
forgjeves. Vi fikk alltid elskverdig, greit og hurtig de bøker vi ønsket. De
aller fleste innen lærerpersonalet føler sig forpliktet til å gjennemgå
lærebøkene først og fremst, og det blir da liten tid til utfyllende lesning.
Denne har særlig vært drevet i de siste ukene under repetisjonen («Fri
lesning» og Holmsen og Wiborgs bøker særlig). Lesestuen kan utnyttes bedre
enn nu dersom man får en uttrykkelig pekepinn i planen.
Udelt fornøielig har det vært å se barnas interesse om eftermiddagene.
De har fått komme - velge bøker - gå - helt fritt, og alt har vært preget
av en lys tilfredshet. Barnas opførsel har vært utmerket. Arbeidet har også
tatt en gledelig retning fra å se på billeder til å lese solid faglitteratur.
Dette har så å si «kommet av sig selv» - uten bibliotekarens fortjeneste.
Det bør nevnes at flere barneblad kommer som gave til lesestuen og er
utlagt i omslag: Gutteliv, Kjenn ditt land, Norske gutter, Magne, Speideren
og Speiderpiken. Bibliotekaren har sendt dem alle en hjertelig takk.
Det er nu en mulighet for at skolen kan få sine samlinger og et
spesial-rum for geografi i forbindelse med lesestuen. Skolens overlærer arbeider
med planen. Gar det i orden vil vår lesestue være langt på vei til å innta
den centrale stilling den bør.»
Hr. Amundsen har også utarbeidet en liten orientering for
lærerpersonalet som kan være til nytte for mange som arbeider
med di&sie ting. Han kaller den «Små vink ved innføringen i
leisestuearbeidet» iog former den som følger:
A. Alfabetiseringsøvelscr.
1. Øv inn alfabetet muntlig. 2. La barna skrive det stille utenat
i kladdebøkene sine. Alle må bli absolutt sikre. 3. Dikter fra
barnebokkatalogen (i kateterskapet nærmest veggen) en del forfatternavn
fra hver bokstav - om hinannen - og la barna ordne dem alfabetisk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
