Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BIBLIOTEKLÆRE.
fSveriges allmånna biblioteksforening. Katalogreglar for svenska bibliotek
jamte forfattarnummerlista. Sthm. 1934. (Sveriges allmanna
biblioteksforenings handbøcker. 6). 3.00, 2.40. Nst.
Det er synd at det ikke eksisterer noe skandinavisk samarbeid på det
bibliotektekniske område. De tre nordiske land burde kunnet bli enige om
felles regler for katalogisering, felles klassifikasjonssystem, felles
emnebibliografier, felles emneordsregister. Publikasjonene måtte selvfølgelig
vært utgitt i spesialutgaver avpasset for hvert land, men det vilde vei
allikevel vært mere økonomisk enn slik som det nu ligger an.
Med hensyn til katalogregler, fikk danskene sine i 1917, vi våre i 1925,
og i våres forelå som nr. 6 av Sveriges allmanna biblioteksforenings
hand-bocker Katalogreglar for svenska bibliotek jamte forfattarnummerlista. Om
prinsippene for utarbeidelsen av dette skrift sier forfatterne i forordet: «I
vissa huvudpunkter, t. ex. i fragå om val av ordningsord vid
anonymkatalogisering, ansluta sig hår foreliggande regler till de amerikansk-engelska
katalogiseringsprinciperna, som också i det stora hela f oljes i de for de
danska och de norska folkbiblioteken utarbetade regjerna. Kommittén har
emellertid samtidigt i andra avseenden tagit storsta hansyn till den
kata-logiseringspraxis, som f oljes inom svenska vetenskapliga bibliotek, framfor
allt i den utformning denna praxis fått i Kungl. bibliotekets katalogregler
och i Sveriges offentliga biblioteks accessionskatalog. Slutligen har man
... i mycket stor utstrackning tillgodogjort sig erfarenheterna inom
Stockholms stadsbibliotek och vid de av skoloverstyrelsen anordnade
bibliotek-kurserna.»
Som man efter dette vil forstå, avviker de svenske regler i høi grad fra
de norske og kan vanskelig være til nytte for elever og nybegynnere ved
våre biblioteker. Men øvede katalogisatorer vil sikkert synes både at den
er interessant å lese med sammenligning for øie, og at den med fordel kan
brukes som håndbok.
Det er svært fristende å sammenligne de to publikasjoner, den svenske
og den norske. Den første er avgjort den fyldigste og mest omfattende.
Forfatterne legger tydelig for dagen at de sitter inne med megen personlig
erfaring angående alle de store og små problemer som møter en i det
praktiske arbeid. I notene som er knyttet til de enkelte paragrafer finner
man behandlet mange tvilstilfeller som man forgjeves har slått op efter i
vår egen bok.
Men med hensyn til selve regiene tror jeg nok jeg tør hevde at de
norske gjennemgående er å foretrekke som de mest praktiske. For å kom-
* = meget skikket for folkeboksamlinger, t = passer nærmest for større boksamlinger,
f* = meget verdifullt arbeide, men passer nærmest bare for større boksamlinger, U =
passer også for modnere ungdom. Anmeldernes navn er anført til slutt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
