Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 300 -
me med noen eksempler: Istedenfor bikort bruker svenskene
henvisningskort. I en seddelkatalog optar imidlertid et henvisningskort like megen
plass som et bikort, og på benytterne virker overflødige henvisninger høist
irriterende. Har en bok to eller tre forfattere, føres samtlige op på
for-fatterlinjen, hvilket bryter den alfabetiske rekkefølge av en forfatters
skrifter. De svenske regler for innførelse av selskapers og foreningers skrifter
er spissfindige og nokså innviklede. På oss norske vil enkelte bestemmelser
virke nokså forbløffende, f. eks. den at selvstendige deler av et verk som
opføres under normalisert titel, skal skilles fra hoveddelen, slik at f. eks.
bibelens enkelte bøker katalogiseres direkte på sine svenske navn. Svenske
titler med gammeldags rettskrivning innføres med den nugjeldende
rettskrivning på følgende måte: H var [= Var] 8 dag. Begynner en titel med
et tallord, anvendes tallordet som ordningsord og ordnes numerisk sist i
katalogen, og bare for svenske titler skrives henvisningskort fra ordet
skrevet med bokstaver. Avgjort å anbefale er rådet til mindre biblioteker
om å sløife institusjonskatalogisering og normaliserte titler. Jeg finner det
også sympatisk at utstillinger, møter o. 1. alltid skal innføres under svensk
navneform.
Paragrafen om emnekatalogisering i det norske skrift er her vokset til
et helt kapitel. Selv dette er jo for knapt til å kunne gi en noenlunde
fyldestgj ørende innførelse i den mest krevende del av
katalogiseringsarbei-det, nemlig prinsippene for valg av emneord og henvisninger. Det blir
følgelig bare med en del gode råd og vink, særlig med hensyn til et emnes
geografiske opdeling. 7. K.
SAMFUNDSLÆRE.
^Bjørset, Brynjolf. Efter oss kommer overfloden. 1934. 5.00, 4.25. A.
Denne bok er ikke skrevet av en socialøkonom av fag, men av en
ingeniør. Nettop derved har den fått et preg som gjør den særlig interessant
- ikke minst for socialøkonomer. Ingeniørene er tidens mest tragiske stand
-. den stand som sterkest føler motsetningen mellem sine egne evner og
de muligheter samfunds- og pengesystemet byr dem for å gjøre sine evner
gjeldende. Ingeniøren som øker produktiviteten av arbeidet, kan også
gjennem rasjonaliseringsprocessen gjøre arbeidskraft overflødig, og skape
varemengder som ialfall under den foreliggende situasjon ikke kan avsettes.
I følelsen av dette dilemma er Bjørsets bok skrevet. Den er for det første
en uhyre interessant påvisning av teknikkens muligheter. For det annet
er den en redegjørelse for forskjellige sociale planer som håper å gjøre
det mulig å realisere disse muligheter. Der er i boken enkelte ting som
en socialøkonom vilde sette spørsmålstegn ved; dette gjelder f. eks. side
58 om måling av lægearbeidet i «energimengder», eller side 71 om for
lav rente som årsak til kriser. Men slike enkelte ting er uvesentlige
sammenlignet med bokens store fortjenester. Den vil på folkebibliotekene
stimulere lesernes gjennemtenkning av mange spørsmål, og den er ikke
agitasjon for noe enkelt forutfattet standpunkt. T h. S.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
