Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 332 -
var vei den første her hjemme som forsøkte å få sine bøker
«ziiret» med klisjeer. Kobbere gjengitt på hele sider innheftet i
boken forekom som sagt en sjelden gang, men illustrering i selve
teksten var han visst den første som forsøkte. Det er røirende å
se Jan van H u y s u m s B l o m s t e r s t y k k e illustrert
ved hjelp av ferdige klisjeer som Wergeland kunde finne hos
boktrykkeren. Utvalget var ikke .stort, men de få brukelige er
plasert med sans lor dekorativ virkning. Til H a s s< e l n ø d d e r
laget Flinto og Tidemand tegningene, delvis efter Wergelands
egne utkast. De or ganske morsomme og var sikkert adskillig
bedre som tegninger enn boken gir inntrykk av. Kunstnerne
kunde med rette i lange tider klage over at deres arbeider blev
ødelagt av tidens lite utviklede teknikk.
Naturlig nok hadde våre bildende kunstnere hverken søkt eller
fått opgaver som bokillustratorer. I lang tid klarte
håndverkerne, særlig litografene, også denne side av bokfremstillingen.
Men at begavede kunstnere på dette felt fantes, skulde det vise
sig da vår nasjonale litteraturs to hovedverker, sagaene og
eventyrene skulde illustreres. Med Gerhard Munthe og Erik
Werenskiold kan Norge for første gang sies å ha ydet en selvstendig
innsats også på dette område. I illustrasjonskunstens historie
har Norge hittil måttet nøie sig med en beskjeden plass, men
litt for lite synes Aage Marcus å ha fått ut av temaet, når han
i siste utgave av vår bibel «Haandbog i Bibliotekskundskab» sier:
«I Norge var Bogkunsten lige indtil Slutningen af det 19.
Aarhundrede ret afhængig af Danmark, og af særlig norsk Indsats
er der her kun Anledning til foruden de af Erik Werenskiold,
Th. Kittelsen, Hans Gude, Otto Sinding m. fl. udførte
Illustrationer til Asbjørnsen og Moes norske Folkeeventyr at nævne
den bl. a. af Werenskiold, Chr. Krohg, Halfdan Egedius, Eilif
Petersen og Gerhard Munthe rigt illustrerede Udgave af Snorre
Sturlasons Konge-sagaer 1899 samt den sidstnævnte Kunstners
ejendommelige, stærkt stiliserede Udgave af det middelalderlige
Digt Draumkvæde (1904). Endelig bør ogsaa den af Thorolf
Holmboe og - væsentlig i Danmark - af Louis Moe udfoldede
store Illustrationsvirksomhed omtales.» Selvom dette vei er noe
stritt, skal det villig innrømmes at bokens ytre lenge blev
forsømt. Til gjengjeld har det i de senere år været en stadig sti-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
