Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OO JL
Det gjeld inkje berre Hardanger, men mest alle bygdelag i
landet vårt.
Det åndelege liv tvinnar seg vei mykje godt saman med
arbeidslivet.
Her vil ein bibliografi vera på sin plass. Er det inkje ei
fyre-loga for ein kultur-samskipnad, som Hardanger frilynde
ungdomslag -?
Kåseri om bokkunst.
A v bibliotekassistent Hallvard Sand Bakken.
I april iår åpnet Nationalmuseum i Stockholm en utstilling av
moderne norsk bokkunst arrangert av Kunstindustrimuseet i
Oslo ved direktøren dr. Thor Kielland. Det var en g j en visitt
som skulde avlegges i Sverige efter den svenske bokutstilling i
Oslo i 1928. I høst blev utstillingen overført hit; nu skal den
først til Gøteborg, siden til Bergen og Trondheim, muligens også
til Kjøbenhavn. Utstillingen som omfatter bokkunst, bokbind og
boktrykk teller hele 336 nummer og er em verdig representasjon
for norsk bokkultur idag.
Det er rimelig at ordet bokkunst er et forholdsvis nytt begrep
i vårt land, hvor selve boktrykkerkunsten enda ikke er tre
hundre år gammel. Norge kom sent med i den kulturelle
utvikling, og så lenge foreningen med Danmark varte, blev
forholdsvis lite trykt i Norge, selvom forfatteren var norsk. Dette
forhold fortsatte som bekjent langt ned i det nittende århundre.
De store diktere fikk ,sine bøker forlagt og trykt i Kjøbenhavn.
I noen tilfeller var grunnen til dette at det simpelthen ikke
fantes forlag eller trykkerier som kunde påta sig de opgaver
som blev stillet dem, men i mange tilfeller var det rett og slett
forretning. Wergeland og hans ^samtidige kom i Norge, men
store krav kunde de ikke sette til bokfremstillingen. Illustrering
var det næsten ikke tale om. De få «kobbere» som forekommer
er som regel stukket i utlandet; litografi og tresnitt var også
sjeldne. Den som skal skrive noe om moderne norsk kultur kan
som regel begynne med Henrik Wergeland. Slik også her. Han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
