Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 346 -
undervisningen i regning, betegnende nok for 1860-årenenes
studenters temmelig livsfjerne innstilling.
Av beretningen fremgår det at elevene fulgte undervisningen
med stor iver og alvor. Det var flere .som fikk op til 10-12
timers undervisning ukentlig. Og flere av student ene gikk op i
.sitt arbeid med så stor interesse at de drev gratis undervisning
for de ivrigste elever utenfor den reglementerte undervisnings
ramme.
Efterhånden skiftet undervisningen karakter. Studentene trakk
sig litt efter litt ut av .selve undervisningen og støttet
«Foreningen for Fri-Undervisning» gjennem en liten kontingent.
Undervisningen blev for det vesentligste drevet av betalte lærere. I
årene fremover gikk .samtidig elevtallet .sterkt -tilbake, og det så
ut til at hele friundervisningen skulde dø bort. «Foreningen for
Fri-Undervisning» var en selvstendig institusjon uten klar
organisatorisk basis.
Men omkring århundreskiftet gikk livet i Studentersamfundet
inn i en ny fase. Man vilde ut av den ensidige, akademiske
punsjeluft. Under ledelse av folk som de senere
høiesteretts-advokater Karl J o h a n s s e n og Gustav H e i b e r g og
generalsekretær Chr. L. Lang -e arbeidet samfundet sig freun til et
nytt løsen, langt mere realistisk enn tidligere: kontakt med
utenverdenen! - Pressen fikk anledning til å referere
samfunds-møtene. Det blev reist krav om at Studentersamfundet skulde
utvide sitt virkefedt «utenfor dets gamle mure». Det var oppe
forslag om at Studentersamfundets medlemmei: i Samfundets
navn skulde ta op et bredt anlagt frivillig folkeoplysningsarbeid.
Uten fraser, uten store ord diskuterte man mulighetene for
hvorledes studentene kunde gi sitt bidrag til «de brede lags
fremgang». De vilde ikke lenger «betraktes som en luksuskaste». De
vilde «lære folket å kjenne».
Man var litt uklare over hvorledes saken skulde gripes an.
Men så inntraff en begivenhet som gav bevegelsen klarere
retningslinjer. - Det var Studenternas Folkblldningsmote som blev
avholdt i Stockholm og Uppsala 9.-12. mai 1901. De to svenske
studenterforeninger «Verdandi» og «Heimdal» var innbydere til
møtet. Disse to foreninger hadde begge folkeoplysningsarbeidet
på sitt program. Både Studentersamfundet, «Den frisindede Stu-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
