Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 347 -
denter forening» og «Den konservative Studenterforening» var
innbudt, og alle tre var representert ved møtet.
De norske representanter hadde lite å berette om
folkeoplysningsarbeidet i Kristiania, Arbeidet hadde i de siste år praktisk
talt ligget helt nede, og de norske delegerte satt beskjemmet og
hørte på de strålende beretninger om studentenes sociale
oplys-ningsarbeid i de to naboland. De fant det ikke engang passende
å fremheve den historiske kjensgjerning at det var de norske
studenter som først satte igang frivillig folkeoplysningsarbeid i
Norden. -> Men Foilkbildningsmotet gav mange gode impulser.
Og ved tilbakekomsten fra møtet stod en ting helt klart for alle
de delegerte: Nu måtte for alvor Studentersamfundets
folkeoplysningsarbeid planlogges og realiseres.
Det vilde føre for langt i en artikkel som denne å gå nærmere
inn på alle de diskusjoner som blev ført mellem medlemmene
av Studentersamfundets styre og andre interesse-rte i løpet av
sommeren 1901. Det blev umiddelbart ved begynnelsen av
høst-semestret nedsatt en tremannskomité bestående av Samfundets
formann, Gustav Heiberg, cand. mag. Johan
Hertzberg og s t u d. r e a 1. S em S æ l a n d. Man drøftet de nye
planer på grunnlag av erfaringene fra det tidligere arbeid og
de erfaringer som var gjort i Danmark og Sverige. I løpet av en
måneds tid hadde tremannskomitéen utarbeidet sin plan sorn
blev fremlagt på møte i Studentersamfundet den 26. oktober 1901.
Planen gikk ut på at Studentersamfundet skulde oprette fire
folkeoplysningsutvalg. Et for friundervisningen, et for foredrag,
et museumsutvalg og et utvalg for «socialt arbeid».
Denne vide folkeoplysningsplan reiste naturligvis en lang og
meget innholdsrik debatt. Det var talere både for og imot. Blandt
de mange som gav planen sin varmeste tilslutning kan nevnes
bibliotekar Haakon Nyhuus. Møtet varte til klokken to om
natten. Da var følgende blitt valgt til iStudentersamfundets første
undervisningsutvalg: Fredrik O r d i n g, Sem S æ l a n d, frk.
Magna Kloumann, Jakob Friis og Kyrre Grepp.
Den organisasjonsform som Friundervisningen fikk i de
nærmeste år fra 1901, var omtrent den samme som vi har den idag.
-. Undervisningen ledes av et utvalg på fem medlemmer som
velges av Studentersamfundet efter innstilling fra lærerrådet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
