Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Verden rundt med faglitteraturen. Av bibliotekkonsulent Arne Kildal
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Sammenligner vi bøkenes utstyr og utseende før og nu, vil vi
finne en tilsvarende veldig forskjell. Jeg vil be mine damer og
herrer som nettop har besett den vakre udstilling i disse lokaler
av årets nye bøker om å tenke på bøkene, fagbøkene, som de så
ut i våre besteforeldres og våre foreldres tid. Tenk på det gamle
Skillingsmagasinet og sammenlign det med de store illustrerte
tidsskriftene fra de aller siste år, tenk på tilleggene til
«Folkevennen» og hold dem op mot de blendende nye fagbøkene
fra idag.
I sannhet er det forskjell. Årets bøker er så smakfulle, så
lekre, så estetiske, at man får lyst til å lese dem bare for deres
vakre skikkelsers skyld.
Og la oss så endelig kaste et blikk på innholdet. For det
har også undergått en kolossal forandring fra Wergelands tid
og til våre dager. I den gamle kunnskapsgivende litteratur var
innholdet tungt og omstendelig fremstilt, i et knudret sprog og
så lite lettfattelig i det hele at det var forbundet med hårdt
studium å tilegne sig stoffet. Men de forfattere som idag skriver
fagbøker har lært å popularisere. Om de vanskeligste ting
forteller de med en så lekende letthet at stoffet og dermed
kunnskapene likesom blir smuglet inn i den mest tungnemme leser.
Derfor er det ingen overdrivelse, men den skjære sannhet, når
det i reklamen anføres at bøker om reiser, historie, naturfag,
o. s. v. undertiden er mer spennende enn noen roman. Våre
eksperter har lært å skrive om sitt fag slik at det virkelig kan
fengsle.
Selv om det er så at lesningen av oplysningslitteratur er gått
enormt fremover i de siste årene, blir disse fagbøkene likevel
brukt for lite sammenlignet med skjønnlitteraturen. For mange
av publikum er romanen enda det eneste saliggjørende når
det skal være en bok. Det bunder gjerne i ubekjentskap med
hvad den kunnskapsgivende litteratur virkelig kan by dem av
gleder, og man har derfor i mange kretser funnet det ønskelig å
henlede opmerksomheten på fagbøkene. Jeg kan nevne at det
forlanges av de statsunderstøttede folkeboksamlinger
at 25 procent av budgettet skal brukes til innkjøp av
faglitteratur. Og bibliotekene, ikke minst i våre større byer, har i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
