Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Verden rundt med faglitteraturen. Av bibliotekkonsulent Arne Kildal
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
mange år slått et slag for fagbøkene og søkt å lede publikum
til dem.
Ved siden av bibliotekene er det skolen som kan åpne
folks øine for faglitteraturens betydning. Det er som rektor
Nordeide ved Lærerhøiskolen sier: «Den lærar som i våre dagar
ikkje viser elevane til bøker og rettleider dei til å bruke
bøker på ein vitug måte, han gjer ikkje alt det ein har rett
til å venta av han». Og særlig nu, efterat arbeidsskolens
prinsipper blir mer og mer gjennemført, vil lesningen av fagbøker
efter hvert gå inn som et ledd i undervisningen.
Hvordan voksen skoleungdom til å begynne med reagerer
overfor en fagbok og efter hvert blir fascinert av den forteller den
tidligere bestyrer av Kristiansands tekniske aftenskole, arkitekt
Keyser Frølich, et illustrerende eksempel på. Han tok en dag
med sig på tegnesalen et eksemplar av Henry Ford «Mit liv»
og spurte om noen av guttene vilde låne den. Nei da, ingen
meldte sig. Så spurte han om de kjente noe til denne mannen.
Dyp taushet. Han drog derefter op av lommen et brev fra en
av sine sønner i Amerika, som hadde vært rundt i Fords
fabrikker, og leste op litt av hvad han fortalte om det. Da begynte
elevene å våkne. Men da de fikk høre, at hvis en arbeider der i
fabrikken mistet sin hammer ned på gulvet — og innen han fikk
tatt den op igjen, var det alt kjørt 3 nye fer dige Fords ut fra
fabrikken, jo takk, da var de med, og boken fikk ben å gå på.
Kanskje det beste middel til å få det store publikum
interessert for faglitteratur har vi imidlertid i studieringene
og lyttergruppene. Studieringene samler interessert
ungdom, og eldre med, om studiet av bestemte emner eller fag. Det
kan være samfundsspørsmål som tas op til behandling, eller
litteraturhistorie eller naturfag eller kunst eller praktiske fag
eller nær sagt hvad som helst. Studieringen har en studieleder
som velger ut en eller flere bøker som såkalt «grundbok» for
studiet av emnet og ordskiftet om det. En slik grundbok om
faget blir ikke alene lest, men studert, med omhu av alle
studieringens medlemmer, og derfor med langt større utbytte for
enhver. Det er særlig de store organisasjoner herhjemme som
har satt i gang slike studieringer, og de har bidratt mektig til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
