Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Litteratur - Naturvidenskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— 63 —
med fulle hender. Hovedvekten er i begge arbeider lagt på
materialpubli-kasjonen, og mens Jan Petersen er meget försiktig med å trekke sine
slutninger, er dette en hemning Sigurd Grieg ikke kjenner. Han tar op til
behandling en rekke av de problemer som reiser sig når sporsmålet er om
de eldste husers anlegg, og selv om hans slutninger ingenlunde er
endelige, bringer de oss dog meget langt på vei mot en løsning. Begge
arbeider danner nemlig begynnelsen til en serie publikasjoner som
efterhånden vil gi oss et billede, så fyldig det nu er mulig å skaffe det, av våre
første beboelseshuser. Begge bøker står på et høit videnskapelig nivå, hvad
også forfatternes navn garanterer oss. E. S. E.
u*Rosseland, Svein. Solen og planetsystemet. 1934. ill. 2.00, 1.70. St.
Universitetets radioforedrag.
Fremstillingen av astronomiens resultater faller naturlig i to deler:
Solsystemet og Stjerne verdenen. Den første del er kortfattet og populært
behandlet i det foreliggende hefte. Der er særskilte kapitler om solen,
månen og jorden, planetene, kometer og meteorer. Det er ikke egentlig
grunn til å fremheve noen enkelt del av fremstillingen. Ait sammen er
interessant for alle som overhodet bryr sig om hvad vi ser på himmelen,
og det hele er tilstrekkelig populært behandlet. K. L.
u*Rosseland, S. Stjernehimmelen. 1934. ill. 7.50, 6.40. G. N. F.
Det er lykkedes förf. i denne bok å gi en samlet fremstilling av den
astrofysiske forsknings nuværende stilling uten å komme med
vanskelig-heter som krever fagkunnskap som forutsetning. Der er ingen formler som
skremmer folk, og de ting man har bruk for fra fysikken, er forklart i
enkle og naturlige ord. Det er til fjerne verdener leseren føres. Men før
man drar ut på denne ferd får man en kortfattet översikt over den gamle
astronomis utvikling inntil den tid, da det første gång lykkedes å måle
avstånden til en fiksstjerne. Også denne översikt vil leses med stor
interesse. Så går en over til den nye astronomi, d. v. s. astrofysikkens og
stellarastronomiens erobringer.
Boken er et verdifullt tillegg til vår populær-videnskapelige litteratur,
og forhåpentlig vil mange benytte den adgang den gir til å stifte
bekjent-skap med stjerneverdenens vidundere. Illustrasjonene er utmerkede og gir
et godt inntrykk av hvad den astronomiske fotografering nu formår.
K. L.
u Vegard, Lars og Hylleraas, E. Nytt fra fysikkens område. 1934. ill.
St. Universitetets radioforedrag.
«Rent kvantitativt sett stiller den utvikling fysikken kan fremvise i de
siste 30—40 år alle tidligere fremskrittsperioder i skyggen», skriver
Hylleraas, og det kan nok være riktig sagt. Som det før har hendt er det også
denne gång så at den raskere utvikling er fremkalt ved nye instrumenter
og hjelpemidler som teknikken har skaffet tilveie, i dette tilfelle
fotografien og nye modeller av luftpumpen. Med disse nye midlers hjelp har
de eksperimenterende fysikere i samarbeid med teoretiske fysikere kunnet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
